Long time no see..

Det sies at blogging er et døende format. Og hvor aktiv jeg har vært her inne er vel egentlig bare et bevis på akkurat dette.
Men allikevel har jeg fortsatt å savne å få ut ting i skrevet format, for selvom man kanskje ikke skriver best, eller mest eventyraktig så er det noe med å kunne ha et kreativt utløp som ikke krever så mye energi..

For det siste året har ikke bydd på så mye energi.

Ikke fordi man ikke vil, men fordi kroppen har bestemt seg for å bare “Fuck You!”.

Det verste “sjokket” kom i form av en fibromyalgi-diagnose. En diagnose som forklarer alt, men som også ikke lar seg fikse.
Og det sliter jeg faktisk med å godta. At det ikke kan fikses.

Selv etter rehabilitering på Muritunet har ikke ting blitt bedre.
Og samtidig så ligger det også en ME diagnose og lurker i mørket bak meg, for utmattelsen som også har tatt overhånd over kroppen min er ikke normal for alderen for å si det sånn, og legen min mener at det nok er et “utmattelsesyndrom” aka ME i tillegg til fibroen. Noe som har gjort at jeg det siste året og vel så det har måttet tatt masse valg som har vært bra for meg, men samtidig gitt meg nedturer nok til at det nok har blitt grått noen liter med tårer.

Den fysiske butikken min måtte jeg gi opp ved nyttår, det nytter ikke når man ikke klarer å være til stede. Og å bare ha et “lagerlokale” der alle tingene mine står uten å bli brukt er heller ikke verdt pengene. Så det endte med å flytte alt hjem igjen til kjelleren der jeg faktisk bare kan gå ei trapp ned når jeg har energien til å være kreativ og har lyst til å skape noe.

For en måneds tid siden solgte jeg mesteparten av stofflageret til nettbutikken også, jeg har litt igjen som jeg kommer til å selge ut før jul, og etter det er metervarene til Eplenikkers også historie. Det har vært skikkelig vondt!

Men jeg har innsett at jeg må prioritere meg, og å faktisk bruke det lille overskuddet jeg har til familie og meg selv. Det er vanskelig å gjøre men jeg øver litt hver dag!
Jeg fortsetter å skape, og nettbutikken kommer til å bestå, men jeg kommer til å fokusere på mitt brand og mine produkter jeg skaper når jeg har overskudd.

Det gjør vondt og det er mange liter tårer bak disse avgjørelsene.

Jeg håper iallfall å kunne dele både kreativitet og hvordan det er å leve med diverse sykdommer fremover her på bloggen.
For jeg trenger virkelig å få brukt hodet mitt til mer enn bare å scrolle TikTok, Facebook og Instagram.
Så… Jeg har meldt meg på et kurs! Jeg tar tarot-kurset til Ida Jackson! Ikke for å lære å spå fremtiden altså, men tarot er genialt for selvutvikling, øke kreativiteten og å bruke hodet. Kanskje bygger det litt selvtillit og! 😉

Takk for at du leste! Og forhåpentligvis leses vi igjen!

Cast on…

Villmarksgenseren ❤︎
I grå, hvit, brun og gul! Pinne nr 6 og tjuuuuuuukt garn!

Ramla over denne genseren i jakten på et nytt prosjekt på instagram og fallt helt pladask.

© Linka Karoline Neumann
© Linka Karoline Neumann

 

Skal opprinnelig strikkes i et islandsk garn som heter Alafosslopi, men jeg hadde ikke tid til å vente på posten så det ble jaktet på en variant som man kunne kjøpe i butikk, og Drops Eskimo var like mange meter pr gram som islands-garnet så da gikk jeg for den.

Veldig fint med tjukt garn på tjukke pinner, det går fort og man ser fremgangen for hver eneste maske man strikker, det jeg ikke hadde tenkt på var at det også er MYE mer slitsomt å strikke med tjukke pinner og tjukt garn, så summasumarum så er det vel ikke så mye fortere det går, bare litt kanskje..

Mine farger – blir så fint! 🖤💛 Og kanskje litt 70 talls..

Nå strikker jeg med godt driv og er snart ferdig med bolen før armene skal påbegynnes. Og på det stadiet bruker motivasjonen å forsvinne og prosjektet blir liggende, lenge..
Så tenkte å prøve meg på magic loop på armene denne gangen, etter mønsterstrikket var ferdig. Håper det går fint for da blir begge armene ferdig på likt! Så da er det bare å se seg litt opp på youtube før man setter i gang..

KARRIFARGET

Står det på oppskriften at den heter, men jeg valgte grønn..

En herlig, myk, lun mose/skogsgrønn som passer mitt humør helt hundre prosent.
Mønsterstrikk fra første maske, falsk patent heter det visst, og for meg som ikke er noen storstrikker så har dette tatt tid.. Lang tid.. Det er ikke vanskelig å strikke, kun rett og vrange masker, men måten de strikkes på har for meg vært ganske tidkrevende iallefall..

GARN: Strikket i DROPS Cotton Merino som er en 50/50 blanding av bomull og merinoull.
TIDSBRUK: Fra jeg postet første bilde av de første maskene på instastoryen min har det tatt 14 uker. DET er lenge det! Men det har også gått ukesvis uten at en eneste maske har blitt strikket, så det er jo bare min egen feil. Tror nok jeg kunne fått den unna på 2 uker om jeg hadde strikket en time eller tre hver kveld.


Så nå, full av mestringsfølelse har hun hevet seg rundt og er på jakt etter neste prosjekt! 😉

//StrikkeDotty

Her finner du meg på sosiale media 😉 

AHA-OPPLEVESER MED HELSESISTA!

Ohyeah! Virkelig!

I går var jeg og andre foreldre til elever i 5-10 kl i Herøy (og omegn) så utrolig heldig å få sjangsen til å dra på et foredrag med hele norges Helsesista, ei dame som virkelig brenner for ungdommene våre, og som stiller opp og gjør alt for at de skal forstå hva som skjer, overleve puberteten og ha det bra.

Og med en pode som står på øverste trappetrinn og er på vei i full fart inn i både pubertet og tenåra så var det fryktelig greit å få en times innføring i hvordan ungdommene har det i dag.
Jeg har jo skjønt at det ikke er det samme i dag som for “hundre” år siden, og jeg må innrømme at jeg nok har fortrengt MYE av den tiden der, for å si det mildt. Som så mange andre av oss også antar jeg 😅

Derfor var det så utrolig fint å få en oppfrisking i hvordan det var, hvordan man kan snakke med disse små voksne, og rett og slett hjelpe dem gjennom ungdomstiden sånn at de kommer ut på andre siden som oppegående voksne..

Jeg lærte masse om hva som er viktig å fokusere på, og hva som faktisk ikke er så viktig, og hvordan man takler livet med en pubertal tenåring i hus, for om noen år har vi faktisk 3 (!) av sorten her i hus, samtidig, og jeg må faktisk innrømme at det er IKKE noe jeg ser frem i mot med lengsel, for å si det sånn.. 😅

Så.. TUSEN TAKK til Helsesista – som i virke av det hun både er og gjør, gjør hverdagen for både ungdommene og foreldrene litt enklere! ❤︎

Og så må jeg si, får du sjansen til å høre denne dama snakke? Ta den! 😉 

La meg fortelle dere om liten sak..

Jeg har vært syk, skikkelig, skikklig uggbuggsyk.
Det har vært feber, sår hals, hoste ut av en annen verden, og snørr.. M Y E snørr… Nesespray hjelper ikke, det gjør mest vondt faktisk..

Så sambo ble sendt ut på handel.. Apotek-handel, for nå skulle siste utvei prøves, jeg har tenkt på muligheten hver eneste gang jeg har vært forkjøla, men liksom ikke turt.. Men når man ikke får puste blir man villig til det meste – og jeg bare..

EUREKA! HVOR HAR DU VÆRT I HELE MITT LIV!?

I 🖤 YOU SO!

Man kan lage saltvannsløsning selv (1 ts salt – 3 dl lunkent vann, rør til saltet er oppløst) eller man kan kjøpe det ferdigblandet. (ca 20 kr for en liter)
Jeg har foreløpig ferdigblandet jeg lunker i mikroen, veldig fort gjort 🙂

Så er det bare å gjøre sånn her:

Og vettu, etter å ha brukt denne nå en stund kommer jeg ALDRI gå tilbake til nesespray igjen så lenge jeg kan unngå det! Litt rot og søl blir det men jeg holder meg over vasken 🥳

Halleluja der altså!

For 2 år siden..

La jeg ut dette bildet på facebook.. 

Det var den dagen vi annonserte for “hele verden” at en liten snik var på vei, jeg var ikke på noen måte mentalt forberedt på å dele det med omverdenen enda, mye fordi man selv ikke var helt over sjokket, men nesten 4 måneder på vei, stor mage og rykter som svirret så var det greiest sånn, egentlig.. 

Det er helt merkelig å tenke tilbake…

Nå som jeg sitter her med verdens fineste Alfred 🖤

Hvor vondt dette her faktisk var.
Noe som egentlig skal gi glede og gode stunder var egentlig helt svart.
Noe som skal være spennende og skape undring var bare preget av skam.

Det ser jeg jo når jeg leser innlegg jeg skrev under svangerskapet også, jeg var egentlig ikke klar før han lå i armene mine.
Et helt svangerskap – sløst bort på ting som ikke var vits i og verdt det.
Et helt svangerskap – borte i frykt og redsel.. 

For i det sekundet han var ute kunne jeg jo ikke forestille meg livet uten han, så hvorfor hadde jeg da brukt 40 uker på å føle skam og tvil? 

Det er ofte jeg tar meg i å lure på hvorfor ting ble som de ble, men nå når jeg først sitter her? 

Ville ikke gjort det annerledes for alt i verden.

Følg meg gjerne: 

 

Mine fine favoritter på treet…

Etter som årene går – og man får mer og fler av egne tradisjoner er det noe annet som også gror frem, iallefall her – nemlig en liten samling julekuler.. Jeg begynte jula for 5 år siden – å kjøpe/arve en ny – spesiell kule/pynt for hvert år. Og nå hadde jeg meg en liten runde å knipset bilder av de jeg har som er aller finest akkurat denne jula ❤︎

#5

En liten voff, så søt- med strutte tutu..

#4

En flamingo så kitch det nesten gjør vondt! 🤣

#3

Den første julekula til Alfred – jeg har enda ikke laget årets!😳  Men har enda tid før vi setter oss til middagsbordet 🤣 Det blir, det blir!

#2

En juleMINI med horn og rød nese! Når jeg kom over denne på Rusta kunne jeg rett og slett ikke la være – denne er kjøpt i år – så kanskje det er mulig å få tak i den enda. 🥰

Og min for alltid #1

Denne fikk jeg med mammaen min for 5 år siden – den er nok nærmere 50 år gammel og hun fikk dem som gave som lita jente – denne engelen er selve jula for meg, for den har alltid vært der, fra min aller første jul! Og jeg er så glad den får være her!

Ha en riktig God Jul!
🤶🏻🎅🏼

Piffen som forsvant…

Den ble rett og slett borte.. Bloggpiffen altså.. Det gjør egentlig litt vondt, jeg elsker å skrive – norsk stil gjorde meg LYKKELIG på skolen, å se ordene bli flere gjør meg varm i sjela, å skrive gjør meg glad – så hva som har skjedd det siste året vet jeg ikke – men piffen har vært helt borte..

Prøvde å flytte bloggen fra WordPress til blogg.no for å se om piffen kom tilbake – det gjorde den litt, men så ble den bare borte igjen.. Nå har jeg fundert på å flytte tilbake til wordpress en stund – men blogg.no kom meg i forkjøpet, og har nå flytta hele sulamitten til akkurat wordpress, og nå kjenner jeg piffen så smått er tilbake – kanskje kan det til og med komme innlegg her som handler om MER enn bare søm?! 🤣

Kanskje jeg kan klare å mene noe igjen – eller… meningene har jeg da, verre med å måke dem ned på papiret.. Men det var skikkelig fint å være tilbake her altså.. WordPress..  *sukk* Den beste av dem alle! ❤︎

Så kanskje vi snakkes mer – jeg håper iallefall det!

DET VAR EN SÅNN DAG..

Hun prøvde å distrahere seg selv med litt søvn, sammen med minstemann.. Det funka ikke, fikk ikke sove, babyen sov søtt, mens tankene hennes spant rundt savnet og den indre kløen og rastløsheten hun følte.. Og den forbaska surheten da, den slapp ikke taket samma søren.. 

Ikke at det er noe galt i å være sur, men når man er sur uten å ville det selv, regelrett mot sin egen vilje, blir det bare irriterende, og hun ble bare mer sur av det, helt til begeret var fullt.. 

boom text
Licensed from: get4net / yayimages.com

Hun trampet med tunge skritt ut til bilen, åpnet bagasjerommet og regelrett røska vogna ut, i et totalt grunnløst raseri og mens tårene spratt monterte hun vogna, trampet inn igjen å nappet med seg babyen, kledde på og stappet han forsiktig oppi vogna, danderte vognposen og ropte på hunden..

Ååååh, den helsikes hunden, han var bare til bry! Hun følte hun burde finne et nytt hjem til han, makan til irriterende greier var ikke mulig å oppdrive i mils omkrets! Iallefall der og da! Gud så irriterende alt var! Ikke gikk han sånn som hun ville, snuste for mye, dreit for mye, pissa for mye.. Ja han var rett og slett bare verdens verste der og da, irritasjonen og surheta hadde tatt totalt overhånd.. Lite luft i vogndekkene var det og, var det MULIG at noe mer kunne gå til helvete? 

Men etter noen hundre meter, kanskje en liten kilometer, skjedde det noe. Det var som om lufta hadde fått virke litt, som om den litt etter litt hadde vasket vekk både savn, desperasjon og surhet. Hunden var plutselig ikke dum lenger, men rett og slett en vanlig hund, sinnet var ikke like stort, og savnet etter de store var brått litt annerledes, fortsatt der, men ikke like stikkende… Det var som om lufta og sola hadde sin egen slags magi, som forsiktig blåste bort hva det nå enn var som lagde den store, ekle klumpen i magen.. 

Med solbrillene på nesen satt hun seg ned på en stubbe, kjente sola varme litt i ansiktet og følte litt på den at livet?

Det kunne være litt åkey allikevel.. 

 

 

 

NÅR MAN HÅPER SKIKKELIG, skikkelig, SKIKKELIG HARDT…

Ordner det seg da? 

I et møte i dag, som endte med at jeg følte meg litt som kongen på hauen når jeg forlot kontoret, jeg følte litt på at kanskje dette skal gå min vei, kanskje dette er slutten på det jeg ser på som en lang rekke med yrkesmessig mannjskit.. Kanskje dette er den ekte LØSNINGEN, løsningen på stort sett alle mine problemer som har med jobb å gjøre.. 

For det har vært tungt, å stå utenfor.. Men nå kan jeg kanskje titulere meg selv som ekte Gründer, om da ting går som man håper.. Og jeg håper skikkelig.. skikkelig.. SKIKKELIG hardt.. For da? Da må det vel ordne seg vel? 

Ha ei forrykende god helg! Med eller uten spenning og planer!