La meg fortelle dere om liten sak..

Jeg har vært syk, skikkelig, skikklig uggbuggsyk.
Det har vært feber, sår hals, hoste ut av en annen verden, og snørr.. M Y E snørr… Nesespray hjelper ikke, det gjør mest vondt faktisk..

Så sambo ble sendt ut på handel.. Apotek-handel, for nå skulle siste utvei prøves, jeg har tenkt på muligheten hver eneste gang jeg har vært forkjøla, men liksom ikke turt.. Men når man ikke får puste blir man villig til det meste – og jeg bare..

EUREKA! HVOR HAR DU VÆRT I HELE MITT LIV!?

I 🖤 YOU SO!

Man kan lage saltvannsløsning selv (1 ts salt – 3 dl lunkent vann, rør til saltet er oppløst) eller man kan kjøpe det ferdigblandet. (ca 20 kr for en liter)
Jeg har foreløpig ferdigblandet jeg lunker i mikroen, veldig fort gjort 🙂

Så er det bare å gjøre sånn her:

Og vettu, etter å ha brukt denne nå en stund kommer jeg ALDRI gå tilbake til nesespray igjen så lenge jeg kan unngå det! Litt rot og søl blir det men jeg holder meg over vasken 🥳

Halleluja der altså!

For 2 år siden..

La jeg ut dette bildet på facebook.. 

Det var den dagen vi annonserte for “hele verden” at en liten snik var på vei, jeg var ikke på noen måte mentalt forberedt på å dele det med omverdenen enda, mye fordi man selv ikke var helt over sjokket, men nesten 4 måneder på vei, stor mage og rykter som svirret så var det greiest sånn, egentlig.. 

Det er helt merkelig å tenke tilbake…

Nå som jeg sitter her med verdens fineste Alfred 🖤

Hvor vondt dette her faktisk var.
Noe som egentlig skal gi glede og gode stunder var egentlig helt svart.
Noe som skal være spennende og skape undring var bare preget av skam.

Det ser jeg jo når jeg leser innlegg jeg skrev under svangerskapet også, jeg var egentlig ikke klar før han lå i armene mine.
Et helt svangerskap – sløst bort på ting som ikke var vits i og verdt det.
Et helt svangerskap – borte i frykt og redsel.. 

For i det sekundet han var ute kunne jeg jo ikke forestille meg livet uten han, så hvorfor hadde jeg da brukt 40 uker på å føle skam og tvil? 

Det er ofte jeg tar meg i å lure på hvorfor ting ble som de ble, men nå når jeg først sitter her? 

Ville ikke gjort det annerledes for alt i verden.

Følg meg gjerne: 

 

Mine fine favoritter på treet…

Etter som årene går – og man får mer og fler av egne tradisjoner er det noe annet som også gror frem, iallefall her – nemlig en liten samling julekuler.. Jeg begynte jula for 5 år siden – å kjøpe/arve en ny – spesiell kule/pynt for hvert år. Og nå hadde jeg meg en liten runde å knipset bilder av de jeg har som er aller finest akkurat denne jula ❤︎

#5

En liten voff, så søt- med strutte tutu..

#4

En flamingo så kitch det nesten gjør vondt! 🤣

#3

Den første julekula til Alfred – jeg har enda ikke laget årets!😳  Men har enda tid før vi setter oss til middagsbordet 🤣 Det blir, det blir!

#2

En juleMINI med horn og rød nese! Når jeg kom over denne på Rusta kunne jeg rett og slett ikke la være – denne er kjøpt i år – så kanskje det er mulig å få tak i den enda. 🥰

Og min for alltid #1

Denne fikk jeg med mammaen min for 5 år siden – den er nok nærmere 50 år gammel og hun fikk dem som gave som lita jente – denne engelen er selve jula for meg, for den har alltid vært der, fra min aller første jul! Og jeg er så glad den får være her!

Ha en riktig God Jul!
🤶🏻🎅🏼

Piffen som forsvant…

Den ble rett og slett borte.. Bloggpiffen altså.. Det gjør egentlig litt vondt, jeg elsker å skrive – norsk stil gjorde meg LYKKELIG på skolen, å se ordene bli flere gjør meg varm i sjela, å skrive gjør meg glad – så hva som har skjedd det siste året vet jeg ikke – men piffen har vært helt borte..

Prøvde å flytte bloggen fra WordPress til blogg.no for å se om piffen kom tilbake – det gjorde den litt, men så ble den bare borte igjen.. Nå har jeg fundert på å flytte tilbake til wordpress en stund – men blogg.no kom meg i forkjøpet, og har nå flytta hele sulamitten til akkurat wordpress, og nå kjenner jeg piffen så smått er tilbake – kanskje kan det til og med komme innlegg her som handler om MER enn bare søm?! 🤣

Kanskje jeg kan klare å mene noe igjen – eller… meningene har jeg da, verre med å måke dem ned på papiret.. Men det var skikkelig fint å være tilbake her altså.. WordPress..  *sukk* Den beste av dem alle! ❤︎

Så kanskje vi snakkes mer – jeg håper iallefall det!

DET VAR EN SÅNN DAG..

Hun prøvde å distrahere seg selv med litt søvn, sammen med minstemann.. Det funka ikke, fikk ikke sove, babyen sov søtt, mens tankene hennes spant rundt savnet og den indre kløen og rastløsheten hun følte.. Og den forbaska surheten da, den slapp ikke taket samma søren.. 

Ikke at det er noe galt i å være sur, men når man er sur uten å ville det selv, regelrett mot sin egen vilje, blir det bare irriterende, og hun ble bare mer sur av det, helt til begeret var fullt.. 

boom text
Licensed from: get4net / yayimages.com

Hun trampet med tunge skritt ut til bilen, åpnet bagasjerommet og regelrett røska vogna ut, i et totalt grunnløst raseri og mens tårene spratt monterte hun vogna, trampet inn igjen å nappet med seg babyen, kledde på og stappet han forsiktig oppi vogna, danderte vognposen og ropte på hunden..

Ååååh, den helsikes hunden, han var bare til bry! Hun følte hun burde finne et nytt hjem til han, makan til irriterende greier var ikke mulig å oppdrive i mils omkrets! Iallefall der og da! Gud så irriterende alt var! Ikke gikk han sånn som hun ville, snuste for mye, dreit for mye, pissa for mye.. Ja han var rett og slett bare verdens verste der og da, irritasjonen og surheta hadde tatt totalt overhånd.. Lite luft i vogndekkene var det og, var det MULIG at noe mer kunne gå til helvete? 

Men etter noen hundre meter, kanskje en liten kilometer, skjedde det noe. Det var som om lufta hadde fått virke litt, som om den litt etter litt hadde vasket vekk både savn, desperasjon og surhet. Hunden var plutselig ikke dum lenger, men rett og slett en vanlig hund, sinnet var ikke like stort, og savnet etter de store var brått litt annerledes, fortsatt der, men ikke like stikkende… Det var som om lufta og sola hadde sin egen slags magi, som forsiktig blåste bort hva det nå enn var som lagde den store, ekle klumpen i magen.. 

Med solbrillene på nesen satt hun seg ned på en stubbe, kjente sola varme litt i ansiktet og følte litt på den at livet?

Det kunne være litt åkey allikevel.. 

 

 

 

NÅR MAN HÅPER SKIKKELIG, skikkelig, SKIKKELIG HARDT…

Ordner det seg da? 

I et møte i dag, som endte med at jeg følte meg litt som kongen på hauen når jeg forlot kontoret, jeg følte litt på at kanskje dette skal gå min vei, kanskje dette er slutten på det jeg ser på som en lang rekke med yrkesmessig mannjskit.. Kanskje dette er den ekte LØSNINGEN, løsningen på stort sett alle mine problemer som har med jobb å gjøre.. 

For det har vært tungt, å stå utenfor.. Men nå kan jeg kanskje titulere meg selv som ekte Gründer, om da ting går som man håper.. Og jeg håper skikkelig.. skikkelig.. SKIKKELIG hardt.. For da? Da må det vel ordne seg vel? 

Ha ei forrykende god helg! Med eller uten spenning og planer! 

 

Å PRØVE Å FINE SEG LITT TIL.. (video)

Goooood morgen!
I dag ladies (and gentlemen?) kan jeg bjuda på et ekte videoblogginnlegg (!!) Ikke hver dag det skjer si!

Prøvde å fine meg litt til da vettu.. men… det var ikke så veldig lett.. Heller ganske vanskelig.. 
Det blir aldri sånn som man tenkte.. Ei heller så mye som planlagt.. Men det er veldig fint da, å avogtil føle seg litt fin! 

Laga video da vettu! Det var tilogmed på en fredag.. 
Rett og slett ekte hverdagsglamour 🤣

Jaja, prøvde jo iallefall 😀 

 

 

 

Følg meg gjerne! 

#videoblogg #sminke #makeup #babyliv

EN DÅRLIG DAG..

(dette innlegget ble startet på og skrevet mesteparten av på lørdag, og skulle egentlig bli postet da, men du veit, de dårlige dagene går sjelden som man tenker.. Og det er ganske beskrivende for en som lever med kroniske smerter, avogtil må man bare ta en time out)

Modern inspirational quote
Licensed from: balasoiu / yayimages.com

I dag er en dårlig dag..

Jeg kjenner det allerede flere timer før minstemann får “stå-opp” ånden…
Der han ligger, sammenkrøpet, tett inntil og får påfyll av nattmat og nærhet..
Jeg prøver å nyte, men smertene river mer enn jeg klarer å ignorere… I tillegg så er det lørdag..
Jeg har lovet de store badeland, og jeg kjenner at lunta kommer til å være kort, ikke sånn snerpekort, men sånn klikkeivinkelkort..
Men… i dag vet jeg at jeg kommer til å være sånn, det er verre på de dagene jeg “bare er sånn” uten å klare å ta tak i meg selv.. 

Jeg prøver febrilsk å legge en plan på hvordan jeg skal løse dette men det eneste som slår meg i dag er at jeg rett og slett bare må stå i det..
Holde det man har lovt og satse på at man klarer å gjennomføre..
Noen ganger har jeg ikke klart det – og den skuffelsen som da treffer en 7 åring er mer en hun fortjener.. Han på 10 forstår litt mer, han har jo sett litt mer også..

Man står opp, kjenner at det knaker i kroppen, trekker pusten og lar dagen starte – man ignorerer så godt det lar seg gjøre og klistrer på et smil.. Tenk.. I dag skal vi på badeland! Wiiihiiii!
Mens man egentlig har mest lyst til å smelle innpå en røsslig dose smertestillende å bare krype under dyna.. 
Men man trekker pusten, og så bare gjør man det.. Eller iallefall gjør et helhjerta forsøk på å gjøre det.. 

Så man tar steget, pakker badesaker til alle sammen, setter seg i bilen og kjører.. Ut på nye eventyr… 

★★★★★

Og denne gangen klarte jeg det! 
Denne gangen var det JEG som fikk det som jeg ville! Det ble et par-tre fine timer på badeland, kos med ungene, øving fra 3 metern.. (nå går de iallefall opp og utpå, lurer på når de har tenkt å hoppe ned i stedefor å ta trappa) og minstemann holdt ut – hele tiden, for han er over middels magisk når det kommer til dagsøvn.. 


Via ROki.Lo // weheartit

Denne lørdagen var en dårlig dag.. En skikkelig, skikkelig dårlig dag, som ble en bra dag.. Selv med vondter både her og der.. Så greide man å gjøre det fint.. Og DET trengte jeg å skrive litt om, for de dagene der man egentlig bare vil synes synd på seg selv, men ikke gjør det og får det til, de trenger man å snakke om.. 

Og så fikk jeg fortalt litt om at livet med kroniske smerter på innsiden ikke er så lett som det kan se ut på utsiden, en sånn dag koster MYE, og det ble sofaen resten av dagen/kvelden og tidlig natt.. 

 

 

 

NYTTÅRSFORSETT! – Waste of time?

 Gooooood Morgen! (slæsj formiddag) 
I dag har jeg klart å forsove meg OG levert unger på skolen 5 minutter for seint. så dagen i dag blir en bra dag! 
Alfred sover og jeg venter på dagslyset – dag blir det forsøk nr 2 på 5 mndersbilder – litt greit å få de unna før han fyller 6 mnd tenker jeg. Fikk tatt noen i går, men ikke helt fornøyd så det blir “take 2” i dag.. 

2018 symbol of New Year
Licensed from: Grafvision / yayimages.com

I dag vil jeg skrive litt om nyttårsforsetter. Er det vits i? Virker det for deg?

Jeg har hatt noen hårete av sorten tidligere – av den “nå skal livet endelig bli bra, jeg skal bli slank, veltrent, spise sunt – blablabla” typen.. (haha – lol liksom!)
Det har aldri gått bra – jeg er fortsatt ikke tynn, veltrent eller spesielt sunn, til tross for både gode forsetter, meninger og motivasjon.. 

Så i år skal jeg ikke ha denne typen nyttårsforsetter, så slipper jeg den skuffelsen – men jeg vil gjerne bruke begynnelsen av et nytt år til å tenke gjennom hva man skal prøve å få utav dette året – så kan man se tilbake å gjøre opp status sånn litt nå og da.

Work
Licensed from: Grafvision / yayimages.com

★ Jobb: Permisjonen tar egentlig slutt i april – jeg er ikke klar for å begynne på jobb når Alfred er 9 måneder så hvordan vi skal løse dette vet jeg ikke enda, ikke har jeg jobb å gå tilbake til heller sånn fastspikra – så her vil tiden vise hva som skjer, men jeg håper det ordner seg! Barnehageplass har man uansett ikke før i august, om man får plass da. 

Sewing
Licensed from: Oleg Zhukov / yayimages.com

★ Søm: Skal man ta steget å starte opp igjen firmaet – satse for fullt og håpe det ordner seg? Finnes det et market for særdeles fargesprakende klær? Selge kun i nettbutikk? – selge til butikk(er)? Og ta seg bryet med å finne ut hvordan man skal gjøre dette? Men jeg VET jeg har lyst til å gjøre litt mer utav det enn jeg gjør nå, så kanskje DU har et godt råd? 
Kanskje satse på noe annet? Idunno.. Aner ikke.. rett og slett, men det er en tanke verdt å utforske iallefall!

★ Så skal jeg bli flinkere på struktur – jeg skal bli flinkere å ta unna både husarbeid og annet forefallende sånn etterhvert i stedenfor å ta ting i skippertak.. Jeg hater skippertak, men allikevel er det det jeg gjør sånn stort sett uansett.. Men det skal det bli slutt på nå! 

★ Og UT! Bruke utsiden av huset mer – mer frisk luft = bedre humør og mer energi! Trilletur eller bæretur – ikke så nøye med bare man får frisk luft og dagslys rett i fleisen! 

★ Ferie: I år vurderer vi en skikkelig langtur på hjul og jeg har trua! Vi vurderer altså å kjøre til Polen og Sopot.
Hårete mål med en ett-åring kanskje? Men vi får se – jeg aner ikke hvordan minstemann her i heimen blir med tanke på bilkjøring når han er ca 1 år, og i tillegg så er det fine med denne formen for ferie at man har ikke dårlig tid! Man trenger ikke rekke noe! 😉 

The wooden pier in Sopot
Licensed from: Szczepanski / yayimages.com

Har du noen forsetter eller planer for 2018? 

 

 

  

JEG DRO TIL FRISØREN JEG!

For sånn ca 1 måned siden.. Med den tanken at nå.. NÅÅÅ skal jeg bli ny altså! 
Jeg var bare så innmari skitalei av det halvlange, kjempeslitte greiene på hodet at jeg ville egentlig bare ta klippemaskina, sette den på 8 mm og ta alt, men det er visst litt i overkant dramatisk har jeg fått høre.. (og de har sikkert rett altså)

Utgangspunktet: Halvlang bob – ihelbleika, slitt og sånn “filtmatte”konsistens når det var vått… Etter et utall behandlinger med lillashampo, så hadde det en ganske fin, kald blondfarge også, men så kom etterveksten da, og når den ble bleika så var den altså det så gul! og jeg orka ikke bruke så mye tid på vedlikehold av fargen så jeg farga det rett og slett tilbake til sånn det egentlig skal være, og min naturlige farge – kommunegråbrun! 

ETTER: Her kommer jeg rett fra frisøren, sånn nesten iallefall.. Det er MYE hår som er borte altså! Men jeg føler meg allikevel bedre nå enn før. Ikke en sånn superlett husmorsveis, men med hårklemmer så går det like fort som å dytte langt hår i en strikk.. Men det er sånn at det egentlig bør fønes opp når det er vått, men det er ikke jeg tålmodig nok til å gjøre hver gang gitt.. 

Nå sparer jeg igjen da, for etter å ha “bodd inn” denne sveisen i en måneds tid nå har jeg funnet ut at jeg ikke vil ha dette “pang”skillet mellom maskinklipp og det som er oppå, jeg vil ha en mer gradert pixie – da tror jeg at jeg blir 100% fornøyd! 

Kanskje….