Skal opprinnelig strikkes i et islandsk garn som heter Alafosslopi, men jeg hadde ikke tid til å vente på posten så det ble jaktet på en variant som man kunne kjøpe i butikk, og Drops Eskimo var like mange meter pr gram som islands-garnet så da gikk jeg for den.
Veldig fint med tjukt garn på tjukke pinner, det går fort og man ser fremgangen for hver eneste maske man strikker, det jeg ikke hadde tenkt på var at det også er MYE mer slitsomt å strikke med tjukke pinner og tjukt garn, så summasumarum så er det vel ikke så mye fortere det går, bare litt kanskje..
Mine farger – blir så fint! 🖤💛 Og kanskje litt 70 talls..
Nå strikker jeg med godt driv og er snart ferdig med bolen før armene skal påbegynnes. Og på det stadiet bruker motivasjonen å forsvinne og prosjektet blir liggende, lenge..
Så tenkte å prøve meg på magic loop på armene denne gangen, etter mønsterstrikket var ferdig. Håper det går fint for da blir begge armene ferdig på likt! Så da er det bare å se seg litt opp på youtube før man setter i gang..
I dag var den første dagen, den dagen der jeg ikke ble med inn.. Den dagen vi sa hade i gangen og du hadde det travelt med å komme deg bort til bilene og garasjen..
Det var den dagen jeg satt i bilen og følte meg skikkelig tom på vei hjem.
Og nå sitter jeg her, klokka er 13:00, podcast på øret, og jeg har kryssa av hvert eneste punkt på lista i almanakken min. Ikke bare de jeg hadde for i dag, men de punktene som var planlagt til nå for HELE uka.
Så nå sitter jeg her da, og skriver litt blogginnlegg, drikker VARM kaffe og hører på Mammabanden.. Og lurer på hva jeg skal gjøre med all denne egentiden.. Og gleder meg veldig til poden skal ha fri fra barnehagen, sånn på onsdag og torsdag…
Står det på oppskriften at den heter, men jeg valgte grønn..
En herlig, myk, lun mose/skogsgrønn som passer mitt humør helt hundre prosent.
Mønsterstrikk fra første maske, falsk patent heter det visst, og for meg som ikke er noen storstrikker så har dette tatt tid.. Lang tid.. Det er ikke vanskelig å strikke, kun rett og vrange masker, men måten de strikkes på har for meg vært ganske tidkrevende iallefall..
GARN: Strikket i DROPS Cotton Merino som er en 50/50 blanding av bomull og merinoull. TIDSBRUK: Fra jeg postet første bilde av de første maskene på instastoryen min har det tatt 14 uker. DET er lenge det! Men det har også gått ukesvis uten at en eneste maske har blitt strikket, så det er jo bare min egen feil. Tror nok jeg kunne fått den unna på 2 uker om jeg hadde strikket en time eller tre hver kveld.
Så nå, full av mestringsfølelse har hun hevet seg rundt og er på jakt etter neste prosjekt! 😉
I dag tenkte jeg å vise dere et lite triks jeg har brukt for å effektivisere noe av det kjedeligste jeg vet å gjøre. Nemlig å merke klær.
Nå som Alfred har begynt i barnehage, er det også nødvendig å merke alt han eier med navnet hans, både for at han skal få beholde tinga sine, men også for at de som jobber i barnehagen skal slippe å gjette seg frem til hva som er hva og hvem sitt..
Siden iallfall 95% av klærne hans er hjemmesydd har de heller ikke den satenglappen i seg, dermed måtte jeg bestille navnelapper som strykes på, gikk for Lappeliten denne gangen, siden de hadde tilbud på lappene. Lett å designe og fort gjort å bestille..
Så i dag tidlig hadde jeg et lass med nyvaska klær, som er et perfekt utgangspunkt for merking, for da tar du plagget, fester lappen, legger sammen og så på plass, for da får lappene garantert de 24 timene med herding de trenger før første vask!
I følge bruksanvisningen da, skal man sette strykejernet på max og presse i 10-15 sekunder men jeg bruker noe annet som gjør at 3 sekunder er nok og de sitter som et skudd!
Nemlig RETTETANG! 🎉🎊
Man må nemlig ikke presse for lenge med denne for da går hele lappen i oppløsning, sannsynligvis fordi man får varme fra både over og undersiden samtidig, men det går så utrolig mye fortere enn å streve med et klumpete strykejern!
Legg på lappen, dekk med mellomleggspapiret, press i 3 sekunder og vipps, ferdig!
I går var jeg og andre foreldre til elever i 5-10 kl i Herøy (og omegn) så utrolig heldig å få sjangsen til å dra på et foredrag med hele norges Helsesista, ei dame som virkelig brenner for ungdommene våre, og som stiller opp og gjør alt for at de skal forstå hva som skjer, overleve puberteten og ha det bra.
Og med en pode som står på øverste trappetrinn og er på vei i full fart inn i både pubertet og tenåra så var det fryktelig greit å få en times innføring i hvordan ungdommene har det i dag.
Jeg har jo skjønt at det ikke er det samme i dag som for “hundre” år siden, og jeg må innrømme at jeg nok har fortrengt MYE av den tiden der, for å si det mildt. Som så mange andre av oss også antar jeg 😅
Derfor var det så utrolig fint å få en oppfrisking i hvordan det var, hvordan man kan snakke med disse små voksne, og rett og slett hjelpe dem gjennom ungdomstiden sånn at de kommer ut på andre siden som oppegående voksne..
Jeg lærte masse om hva som er viktig å fokusere på, og hva som faktisk ikke er så viktig, og hvordan man takler livet med en pubertal tenåring i hus, for om noen år har vi faktisk 3 (!) av sorten her i hus, samtidig, og jeg må faktisk innrømme at det er IKKE noe jeg ser frem i mot med lengsel, for å si det sånn.. 😅
Så.. TUSEN TAKK til Helsesista – som i virke av det hun både er og gjør, gjør hverdagen for både ungdommene og foreldrene litt enklere! ❤︎
Og så må jeg si, får du sjansen til å høre denne dama snakke? Ta den! 😉
Er det noe jeg husker fra barnehagelivet med de store, – så var det disse hvite, klamme posene som lå som små baller i garderoben på våte dager, det var plastposer både på knagg og hyller og det så ikke helt bra ut.
Så med unge nr 3, som er sistemann som nå jobber med å entre barnehagens verden har jeg denne gangen tatt litt grep, og laget til en pose for skittentøyet!
3 lag vinyl – laget mest for å utfordre meg selv litt – poden her driter jo egentlig en lang marsj i både Batman og skittentøy, men den var gøy å lage for meg, og det er viktig det og 😉
Og om man har en eller to til (blir etterhvert her!) så kan rene klær taes med, legges i hylla og så blir det rotasjon på posene, og INGEN klamme, hvite plastposer er nødvendig!
🎧 Kan lages i andre farger og med annet trykk på bestilling om ønskelig ☺️
Jeg 🖤 podcaster og skulle virkelig ønske jeg hadde flere timer i døgnet der jeg bare kunne tre headsettet ned over ørene og bare være for meg selv.
Jeg hører aller mest på podcaster når jeg sitter å syr/klipper bestillinger i kjelleren. Da er det så utrolig fint å ha selskap av myke stemmer på øret som skravler i vei, så man slipper å føle seg alene på jobb 🤣 Men det finnes jo et hav der ute, en hel jungel og litt til, å så er der så utrolig mye bra folk!
Synnøve & Vanessas Podcast // Mammabanden // Heimelaga av Erlend Osnes // Harm & Hegseth // Love to Sew
●
Her er de jeg prøver å få med meg hver eneste utgave av, som det plinger på mobilen når de slipper en episode og jeg bare MÅ finne tid.. Ikke alltid jeg lykkes altså, men jeg prøver så hardt jeg bare kan.
Pappapanelet // Tusvik & Tønne // Jan Thomas & Einar blir venner // The Kåss Furuseths
Og så har jeg disse da.. Som jeg har på “når jeg får flere timer i døgnet” lista mi.. Disse og mange flere faktisk!
●
Mulig jeg bare må slutte å se på tv og serier på Netflix og bare hoppe rett i podcast-land nå ser jeg. Det er for mange fine folk der ute som skaper fint innhold! 🖤
Driver å snoker litt på å lage en fag/søm-relatert podd for Norge, tro om det hadde vært noe?
Jeg har vært syk, skikkelig, skikklig uggbuggsyk.
Det har vært feber, sår hals, hoste ut av en annen verden, og snørr.. M Y E snørr… Nesespray hjelper ikke, det gjør mest vondt faktisk.. Så sambo ble sendt ut på handel.. Apotek-handel, for nå skulle siste utvei prøves, jeg har tenkt på muligheten hver eneste gang jeg har vært forkjøla, men liksom ikke turt.. Men når man ikke får puste blir man villig til det meste – og jeg bare..
Man kan lage saltvannsløsning selv (1 ts salt – 3 dl lunkent vann, rør til saltet er oppløst) eller man kan kjøpe det ferdigblandet. (ca 20 kr for en liter) Jeg har foreløpig ferdigblandet jeg lunker i mikroen, veldig fort gjort 🙂
Så er det bare å gjøre sånn her:
Og vettu, etter å ha brukt denne nå en stund kommer jeg ALDRI gå tilbake til nesespray igjen så lenge jeg kan unngå det! Litt rot og søl blir det men jeg holder meg over vasken 🥳
Ukens mønster fra MadeBy Runi – tok meg 4 dager å sy pga sykdom både hos meg og minstemann.. Ting tar tid når man får et kvarter sytid for dag sånn ca..
Men nå er den ferdig!
Et nybegynnervennlig mønster som egentlig er beint fram lett og greitt. Raglan-armer som man kan pimpe litt med å ha kontrastfarge på skulderen. Det kan syes på vanlig symaskin og min variant er sydd i isoli, siden jeg liker at kosegenserene skal være litt tjukke og myke.
SYTID: Tipper at jeg hadde brukt en times tid på denne om jeg hadde fått vært i fred, uten forstyrringer og om jeg hadde hatt konsentrasjon 😉
KOSTNAD: ca 150 cm isoli, noe som utgjør rundt 220 kr, litt avhengig av hvor du handler den hen. Så gikk det med noen meter kantebånd og en glidelås, samt 20 cm ribb. så totalt sett tenker jeg den kom på 300 kr ca..
Dette mønsteret finnes til ALLE! Både herrer, damer og barn og er resten av denne uka (til 13.01) ukas mønster hos Made By Runi og dermed med litt rabatt 😉
Den ble litt lang til meg, men helt innafor allikevel, en skikkelig kosehoodie!
Her kan du velge lukning selv, jeg gikk for glidelås, for selvom jeg ikke liker å sy i glidelås så er det mindre gøy med ørten knapper når den skal av og på.
Og jeg MÅTTE, etter disse sykdoms-dagene ha et print på ryggen som virkelig passet helt perfekt!
For så trøtt som jeg er nå? Jeg visste faktisk ikke at det gikk an engang… 😌😴
Det var den dagen vi annonserte for “hele verden” at en liten snik var på vei, jeg var ikke på noen måte mentalt forberedt på å dele det med omverdenen enda, mye fordi man selv ikke var helt over sjokket, men nesten 4 måneder på vei, stor mage og rykter som svirret så var det greiest sånn, egentlig..
Nå som jeg sitter her med verdens fineste Alfred 🖤
Hvor vondt dette her faktisk var.
Noe som egentlig skal gi glede og gode stunder var egentlig helt svart.
Noe som skal være spennende og skape undring var bare preget av skam.
Det ser jeg jo når jeg leser innlegg jeg skrev under svangerskapet også, jeg var egentlig ikke klar før han lå i armene mine.
Et helt svangerskap – sløst bort på ting som ikke var vits i og verdt det.
Et helt svangerskap – borte i frykt og redsel..
For i det sekundet han var ute kunne jeg jo ikke forestille meg livet uten han, så hvorfor hadde jeg da brukt 40 uker på å føle skam og tvil?
Det er ofte jeg tar meg i å lure på hvorfor ting ble som de ble, men nå når jeg først sitter her?
