… og kanskje det er lurt å skrive til internett… Kanskje ikke. Men det gir meg en slags ro å bare knaste i vei på tastaturet mens ordene bare dukker opp på skjermen. Utenfor hører jeg folk lever livet sitt mens jeg sitter her inne, paralysert av meg selv og min egen utilstrekkelighet.

I dag fikk jeg levert på skolen og gråten kom faktisk ikke før jeg var på vei hjem. Må vel kunne ta det som en slags seier.

Føler jeg lever i tåka. Dagene bare sklir forbi der det ene problemet etter det andre bare må løses. Og så sitter jeg her, å bare føler meg hjelpesløs. Og alene. Men jeg er jo ikke alene, jeg har jo de fineste folka i hus sammen med meg, men allikevel.. Alene..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Klokka bare går, og ting må ryddes, møbler skaffes og livet må på et slags vis bare komme i orden. Jeg trives ikke i kaos så å leve sånn føler jeg bare gjør ting tyngre. Vanskelig å skape orden når man ikke har møblene å putte ordenen i. Men det ordner seg vel.

og takk for at du leser, ordene gir kanskje ikke så mye mening. Men det at jeg kan sitte her å skrive dem gir meg iallefall en ventil og et uløp for noe som er på innsiden og vil ut.

… Første dagen jeg ikke gråt i det jeg slo opp øynene.. Tror faktisk ikke dagens første gråt kom før jeg satt i bilen på vei til verkstedet.

Jeg klarte både å stå opp, lage matpakke og frokost og få minstemann på skolen, det kaller jeg fremgang.
Men hjertet mitt verker allikevel.

Det føles som jeg har en slags byll.. Inni hjertet. Som vokser, presser og skaper uro.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Inni hodet er det bare tåke, snørr og tårer som stadig presser seg ut. Som stadig kjenner på sorg, irritasjon og sinne.

Hjertesorg ass. For et opplegg..

Man bare står der på Rema1000, midt i mellom kjeks, brus og melk, og kjenner at tårene presser på. Ingen synlig årsak på utsiden, bare et knust hjerte på innsiden.