… og kanskje det er lurt å skrive til internett… Kanskje ikke. Men det gir meg en slags ro å bare knaste i vei på tastaturet mens ordene bare dukker opp på skjermen. Utenfor hører jeg folk lever livet sitt mens jeg sitter her inne, paralysert av meg selv og min egen utilstrekkelighet.
I dag fikk jeg levert på skolen og gråten kom faktisk ikke før jeg var på vei hjem. Må vel kunne ta det som en slags seier.
Føler jeg lever i tåka. Dagene bare sklir forbi der det ene problemet etter det andre bare må løses. Og så sitter jeg her, å bare føler meg hjelpesløs. Og alene. Men jeg er jo ikke alene, jeg har jo de fineste folka i hus sammen med meg, men allikevel.. Alene..
Klokka bare går, og ting må ryddes, møbler skaffes og livet må på et slags vis bare komme i orden. Jeg trives ikke i kaos så å leve sånn føler jeg bare gjør ting tyngre. Vanskelig å skape orden når man ikke har møblene å putte ordenen i. Men det ordner seg vel.
og takk for at du leser, ordene gir kanskje ikke så mye mening. Men det at jeg kan sitte her å skrive dem gir meg iallefall en ventil og et uløp for noe som er på innsiden og vil ut.
Vi lever ikke lenger på 1300-tallet. Vi er i internettiden. Folk fra hele verden kan kommunisere med folk i alle verdenshjørner på alle måter. I stedet for å bruke to timer på å se en dårlig film, kan du skrive i to timer. Jeg skriver ikke, men skriving kan være gunstig for språk, tanke og informasjon. Ha en god dag.