Goooood morgen!
I dag ladies (and gentlemen?) kan jeg bjuda på et ekte videoblogginnlegg (!!) Ikke hver dag det skjer si!
Prøvde å fine meg litt til da vettu.. men… det var ikke så veldig lett.. Heller ganske vanskelig..
Det blir aldri sånn som man tenkte.. Ei heller så mye som planlagt.. Men det er veldig fint da, å avogtil føle seg litt fin!
(dette innlegget ble startet på og skrevet mesteparten av på lørdag, og skulle egentlig bli postet da, men du veit, de dårlige dagene går sjelden som man tenker.. Og det er ganske beskrivende for en som lever med kroniske smerter, avogtil må man bare ta en time out)
Jeg kjenner det allerede flere timer før minstemann får “stå-opp” ånden…
Der han ligger, sammenkrøpet, tett inntil og får påfyll av nattmat og nærhet..
Jeg prøver å nyte, men smertene river mer enn jeg klarer å ignorere… I tillegg så er det lørdag..
Jeg har lovet de store badeland, og jeg kjenner at lunta kommer til å være kort, ikke sånn snerpekort, men sånn klikkeivinkelkort..
Men… i dag vet jeg at jeg kommer til å være sånn, det er verre på de dagene jeg “bare er sånn” uten å klare å ta tak i meg selv..
Jeg prøver febrilsk å legge en plan på hvordan jeg skal løse dette men det eneste som slår meg i dag er at jeg rett og slett bare må stå i det..
Holde det man har lovt og satse på at man klarer å gjennomføre..
Noen ganger har jeg ikke klart det – og den skuffelsen som da treffer en 7 åring er mer en hun fortjener.. Han på 10 forstår litt mer, han har jo sett litt mer også..
Man står opp, kjenner at det knaker i kroppen, trekker pusten og lar dagen starte – man ignorerer så godt det lar seg gjøre og klistrer på et smil.. Tenk.. I dag skal vi på badeland! Wiiihiiii!
Mens man egentlig har mest lyst til å smelle innpå en røsslig dose smertestillende å bare krype under dyna..
Men man trekker pusten, og så bare gjør man det.. Eller iallefall gjør et helhjerta forsøk på å gjøre det..
Så man tar steget, pakker badesaker til alle sammen, setter seg i bilen og kjører.. Ut på nye eventyr…
★★★★★
Og denne gangen klarte jeg det!
Denne gangen var det JEG som fikk det som jeg ville! Det ble et par-tre fine timer på badeland, kos med ungene, øving fra 3 metern.. (nå går de iallefall opp og utpå, lurer på når de har tenkt å hoppe ned i stedefor å ta trappa) og minstemann holdt ut – hele tiden, for han er over middels magisk når det kommer til dagsøvn..
Denne lørdagen var en dårlig dag.. En skikkelig, skikkelig dårlig dag, som ble en bra dag.. Selv med vondter både her og der.. Så greide man å gjøre det fint.. Og DET trengte jeg å skrive litt om, for de dagene der man egentlig bare vil synes synd på seg selv, men ikke gjør det og får det til, de trenger man å snakke om..
Og så fikk jeg fortalt litt om at livet med kroniske smerter på innsiden ikke er så lett som det kan se ut på utsiden, en sånn dag koster MYE, og det ble sofaen resten av dagen/kvelden og tidlig natt..
Gooooood Morgen! (slæsj formiddag)
I dag har jeg klart å forsove meg OG levert unger på skolen 5 minutter for seint. så dagen i dag blir en bra dag!
Alfred sover og jeg venter på dagslyset – dag blir det forsøk nr 2 på 5 mndersbilder – litt greit å få de unna før han fyller 6 mnd tenker jeg. Fikk tatt noen i går, men ikke helt fornøyd så det blir “take 2” i dag..
Jeg har hatt noen hårete av sorten tidligere – av den “nå skal livet endelig bli bra, jeg skal bli slank, veltrent, spise sunt – blablabla” typen.. (haha – lol liksom!)
Det har aldri gått bra – jeg er fortsatt ikke tynn, veltrent eller spesielt sunn, til tross for både gode forsetter, meninger og motivasjon..
Så i år skal jeg ikke ha denne typen nyttårsforsetter, så slipper jeg den skuffelsen – men jeg vil gjerne bruke begynnelsen av et nytt år til å tenke gjennom hva man skal prøve å få utav dette året – så kan man se tilbake å gjøre opp status sånn litt nå og da.
★ Jobb: Permisjonen tar egentlig slutt i april – jeg er ikke klar for å begynne på jobb når Alfred er 9 måneder så hvordan vi skal løse dette vet jeg ikke enda, ikke har jeg jobb å gå tilbake til heller sånn fastspikra – så her vil tiden vise hva som skjer, men jeg håper det ordner seg! Barnehageplass har man uansett ikke før i august, om man får plass da.
★ Søm: Skal man ta steget å starte opp igjen firmaet – satse for fullt og håpe det ordner seg? Finnes det et market for særdeles fargesprakende klær? Selge kun i nettbutikk? – selge til butikk(er)? Og ta seg bryet med å finne ut hvordan man skal gjøre dette? Men jeg VET jeg har lyst til å gjøre litt mer utav det enn jeg gjør nå, så kanskje DU har et godt råd?
Kanskje satse på noe annet? Idunno.. Aner ikke.. rett og slett, men det er en tanke verdt å utforske iallefall!
★ Så skal jeg bli flinkere på struktur – jeg skal bli flinkere å ta unna både husarbeid og annet forefallende sånn etterhvert i stedenfor å ta ting i skippertak.. Jeg hater skippertak, men allikevel er det det jeg gjør sånn stort sett uansett.. Men det skal det bli slutt på nå!
★ Og UT! Bruke utsiden av huset mer – mer frisk luft = bedre humør og mer energi! Trilletur eller bæretur – ikke så nøye med bare man får frisk luft og dagslys rett i fleisen!
★ Ferie: I år vurderer vi en skikkelig langtur på hjul og jeg har trua! Vi vurderer altså å kjøre til Polen og Sopot.
Hårete mål med en ett-åring kanskje? Men vi får se – jeg aner ikke hvordan minstemann her i heimen blir med tanke på bilkjøring når han er ca 1 år, og i tillegg så er det fine med denne formen for ferie at man har ikke dårlig tid! Man trenger ikke rekke noe! 😉
For sånn ca 1 måned siden.. Med den tanken at nå.. NÅÅÅ skal jeg bli ny altså!
Jeg var bare så innmari skitalei av det halvlange, kjempeslitte greiene på hodet at jeg ville egentlig bare ta klippemaskina, sette den på 8 mm og ta alt, men det er visst litt i overkant dramatisk har jeg fått høre.. (og de har sikkert rett altså)
Utgangspunktet: Halvlang bob – ihelbleika, slitt og sånn “filtmatte”konsistens når det var vått… Etter et utall behandlinger med lillashampo, så hadde det en ganske fin, kald blondfarge også, men så kom etterveksten da, og når den ble bleika så var den altså det så gul! og jeg orka ikke bruke så mye tid på vedlikehold av fargen så jeg farga det rett og slett tilbake til sånn det egentlig skal være, og min naturlige farge – kommunegråbrun!
ETTER: Her kommer jeg rett fra frisøren, sånn nesten iallefall.. Det er MYE hår som er borte altså! Men jeg føler meg allikevel bedre nå enn før. Ikke en sånn superlett husmorsveis, men med hårklemmer så går det like fort som å dytte langt hår i en strikk.. Men det er sånn at det egentlig bør fønes opp når det er vått, men det er ikke jeg tålmodig nok til å gjøre hver gang gitt..
Nå sparer jeg igjen da, for etter å ha “bodd inn” denne sveisen i en måneds tid nå har jeg funnet ut at jeg ikke vil ha dette “pang”skillet mellom maskinklipp og det som er oppå, jeg vil ha en mer gradert pixie – da tror jeg at jeg blir 100% fornøyd!
Jeg skal til frisøren, for sånn ca 2. gang på 5 år 🤣
Jeg er egentlig et sånn “gjør det selv” menneske, hårklipping inkludert, men når de litt større forandringene skal til – så har jeg innsett at det er smartest å dra til fagfolk.. Sist jeg var lei av meg selv (i slutten av august en gang) bleika jeg håret.. Det funka sånn passe greit helt til jeg nå måtte ta etterveksten, da innså jeg at dette her blir i overkant mye arbeid, det er jo tross alt bare HÅR liksom.. Så vanlig, kjedelig brunfarge er innkjøpt – når det farges vet jeg ikke, men snart.. 🧐
Sveisen jeg har nå er mammasveisen #1 – the queen to rule them all, nemlig en halvlang bob.. Med en skvett lillashampostriper og sånn derre`der.. Nå vurderer jeg å gå for mammasveisen på 2. plass, nemlig The Pixie! En litt kort, snerten sak som ikke krever så alvorlig mye vedlikehold at det gjør noe, samtidig som jeg slipper hår O V E R A L T!
For hovedgrunnen til frisørtimen er nemlig røyting.. Den o`så berømte ammerøytinga er i gang og det er IKKE pent, det er hår over alt og jeg er så lei!
Slutter ikke å røyte om jeg klipper meg da, men hårene blir iallefall litt kortere om ikke annet 😜
Lørdag er dagen, så får man se om motet holder og det blir som man hadde tenkt..
At siste blogginnlegg pirket en smule i sjela til folk hadde jeg regnet litt med, men at det skulle ta sånn av hadde jeg IKKE forutsett for å si det sånn..
Det har ligget ganske lenge på mac`en også, jeg har endret alderen til Alfred fra 1 måned, til 2 måneder, og nå før jeg trykket publiser, 3 måneder.. Jeg var livredd for å framstå som utakknemlig, utakknemlig for dem som kanskje sliter med å bli gravide, som har mistet eller som av en annen grunn sliter med dette.. Og utakknemlig for å få ha verdens fineste Alfred i livet mitt..
Men for meg handlet det ikke om utakknemlighet, det handlet om hvordan jeg tok det når det umulige ble mulig, og det ville jeg dele, for selvom jeg trodde vi var få viser det seg at vi er ganske mange, som har måttet granske sjela, og faktisk føle en risikerer både det ene og andre når man sitter i en sånn situasjon..
Forandring fryder, og noen ganger mer enn andre.. Og når man går rundt og er skikkelig lei av seg selv og hvordan man ser ut er det to ting som er enkelt å gjøre..
1. Handle seg nye klær.. TOTALT uaktuelt her siden jeg er et partre *host* størrelser større enn jeg normalt er enda.. (mulig jeg er den nye normalen nå da, vet ikke enda..)
2. Gjøre noe med håret.. En enkel løsning – hvis du som meg, tror på at hår er hår, det er ikke så farlig, det vokser ut igjen.. Bryr du deg litt mer enn jeg gjør og ikke trenger ekstra spenning i hverdagen så drar du til en F R I S Ø R og gjør det!
Needless to say, med tanke på overskriften, det var håret som fikk gjennomgå denne gangen..
Og jeg bestemte meg av alle farger i verden – for å bli BLOND!
FØR galskapen begynte.. Ganske sånn vanlig kommunegrå/brun, ikke farget håret på aldri så lenge med litt varierende ettervekst pga et laaaangt svangerskap..
Jeg var selvsagt ikke alene oppi dette her, jeg fikk jo hjelp. Både av dama på Cubus og lillesøs, kvaliteten på hjelpa kan helt klart diskuteres, men den var iallefall der..
Gikk for to pakker av denne sorten her.. Anbefalt av dama på Cubus..
L’OREAL PARIS COLORISTA (EFFECTS) BLEACH
Det anbefaler jeg IKKE at du gjør.. Dette produktet er helt ubrukelig.. Omtrent umulig å fordele gjevnt, den er forferdelig tørr i konsistensen og ja.. Bare.. Ikke gjør det.. For da blir du nemlig seende sånn ut: Fint hæh!? Jeg både lo og grein når jeg så resultatet.. Noe så ujevnt og merkelig har jeg aldri sett! Og det etter TO runder med bleking! Men dette er endel av hjemmefargergamet så jeg ga meg ikke.. Innom VITA denne gangen, litt mer effektiv hjelp og kom ut fra butikken med denne:
DEPEND BLONDERING FÖR BRUNT-LYSEBRUNT HÅR
Etter en runde med ny sort bleking og to runder med lillashampo i tørt hår er jeg egentlig ganske fornøyd.. Iallefall med fargen.. Sveisen i seg selv er et annet kapittel, men det får bli til et annet innlegg.. For ja, jeg klipper nemlig håret selv også! 😂
Så det går faktisk an å få det sånn høvelig ok hjemme , det krever litt tålmodighet men på kjøpet får du uendelige mengder spenning også.. Blir det endring i fargen, blir det jevnt, blir det kaos, kommer håret til å falle av? osv.. Ingenting kan slå den altså..
Eller ikke.. Iallefall.. I går var det bursdag!
Hele trettifem år gammel.. Jeg synes det er litt mye jeg altså! Jeg føler meg stort sett ikke som ei på 35.. Mer sånn 25..(unntatt nå da.. Nå går det i sånn ca 90.. ) Men det er på en måte halvveis til SØTTI..
Og ikke hadde jeg trodd, på denne tid i fjor at jeg skulle sitte her i dag, med kul på magen og telle dager ned til høygravidstatus og samtidig tenke at jeg er gammal.. Noe motstridende tanker, men det er vel sånn en halvtørr gravidhjerne funker..
Men det er vel strengt tatt sånn livet er, man blir eldre, livet skjer.. Og plutselig er det ikke så ille alikevel.. Som blodfersk 35 åring tror jeg kanskje det er bare litt tilvenning som skal til.. Og så går det vel bra.. Må fortsatt vise legitimasjon for å kjøpe vin på polet så… 😂
Men!… Dagen i går var fin den altså!
Og bursdag er jo pakker også da! Og familiebesøk! Og mat og kake!
Ny Apple tv og kaffemaskin! (og gavekort og penger ogogog… )
Akkurat som hun ønska seg vettu!
En kaffemaskin som går på bønner i stedefor kapsler for at jeg ikke skal gå konk når barseltida og søvnløse netter kommer.. Og eple tv for lange ammestunder.. Perfekt 👌🏼 Så nå begynner jeg virkelig å bli klar!
…på å faktisk høre etter på hva kroppen har å si.
Jeg har hatt vannvittig vondt i bekkenet de siste dagene, kynnerene har kommet tett som hagl og jeg har vært mer kvalm og uvel, så i dag prøver jeg en ny taktikk!
I stedefor å fyke rundt her som en hodeløs høne for å rekke alt mulig har jeg i dag bestemt meg for å ta livet heeelt med ro!
Det betyr bingwatching av seriene mine for å komme ajour, (er f.eks 6-7 episoder på etterskudd med Scandal!!) strikking og rett og slett slækking selvom samvittigheten min skriker til meg at jeg skal pelle meg på mørkeloftet for å finne fram babyklær, eller at vaskemaskina og tørketrommelen jeg satt på i dag tidlig er ferdig, klær som burde legges sammen osv..
