Long time no see..

Det sies at blogging er et døende format. Og hvor aktiv jeg har vært her inne er vel egentlig bare et bevis på akkurat dette.
Men allikevel har jeg fortsatt å savne å få ut ting i skrevet format, for selvom man kanskje ikke skriver best, eller mest eventyraktig så er det noe med å kunne ha et kreativt utløp som ikke krever så mye energi..

For det siste året har ikke bydd på så mye energi.

Ikke fordi man ikke vil, men fordi kroppen har bestemt seg for å bare “Fuck You!”.

Det verste “sjokket” kom i form av en fibromyalgi-diagnose. En diagnose som forklarer alt, men som også ikke lar seg fikse.
Og det sliter jeg faktisk med å godta. At det ikke kan fikses.

Selv etter rehabilitering på Muritunet har ikke ting blitt bedre.
Og samtidig så ligger det også en ME diagnose og lurker i mørket bak meg, for utmattelsen som også har tatt overhånd over kroppen min er ikke normal for alderen for å si det sånn, og legen min mener at det nok er et “utmattelsesyndrom” aka ME i tillegg til fibroen. Noe som har gjort at jeg det siste året og vel så det har måttet tatt masse valg som har vært bra for meg, men samtidig gitt meg nedturer nok til at det nok har blitt grått noen liter med tårer.

Den fysiske butikken min måtte jeg gi opp ved nyttår, det nytter ikke når man ikke klarer å være til stede. Og å bare ha et “lagerlokale” der alle tingene mine står uten å bli brukt er heller ikke verdt pengene. Så det endte med å flytte alt hjem igjen til kjelleren der jeg faktisk bare kan gå ei trapp ned når jeg har energien til å være kreativ og har lyst til å skape noe.

For en måneds tid siden solgte jeg mesteparten av stofflageret til nettbutikken også, jeg har litt igjen som jeg kommer til å selge ut før jul, og etter det er metervarene til Eplenikkers også historie. Det har vært skikkelig vondt!

Men jeg har innsett at jeg må prioritere meg, og å faktisk bruke det lille overskuddet jeg har til familie og meg selv. Det er vanskelig å gjøre men jeg øver litt hver dag!
Jeg fortsetter å skape, og nettbutikken kommer til å bestå, men jeg kommer til å fokusere på mitt brand og mine produkter jeg skaper når jeg har overskudd.

Det gjør vondt og det er mange liter tårer bak disse avgjørelsene.

Jeg håper iallfall å kunne dele både kreativitet og hvordan det er å leve med diverse sykdommer fremover her på bloggen.
For jeg trenger virkelig å få brukt hodet mitt til mer enn bare å scrolle TikTok, Facebook og Instagram.
Så… Jeg har meldt meg på et kurs! Jeg tar tarot-kurset til Ida Jackson! Ikke for å lære å spå fremtiden altså, men tarot er genialt for selvutvikling, øke kreativiteten og å bruke hodet. Kanskje bygger det litt selvtillit og! 😉

Takk for at du leste! Og forhåpentligvis leses vi igjen!

Hvordan jeg syr sammen kantebånd!

Mens jeg satt å sydde bestillinger her en dag, så filma jeg noen snutter med mobilen. Dette er et spørsmål som dukker opp med jevne mellomrom, som jeg prøver å svare så godt jeg kan på, men føler aldri jeg får forklart skikkelig. Men nå vettu.. På viddeåj å greier! 🙂 Det er ganske enkelt, når man først skjønner hvordan man gjør det. Det tar selvfølgelig litt lengre tid enn å bare råkjøre overlock over hele, men jeg synes det både blir penere, og mer behagelig å gjøre det på denne måten. Så. Her er videoen jeg for all fremtid kommer til å vise frem når noen spør igjen 😉 Væssjågo!

SKILLSHARE!

Jeg sier bare O…M….G! For et fantastisk samfunn!

Kort fortalt.. Et sted der har samlet folk som kan noe, og lar de lære bort det de kan, og mange av dem er skikkelig, skikkelig gode!

Som jeg da, som har dumpa Adobe sine programmer for Serif sine Affinity Photo og Design, det er jo litt av det samme men allikevel en del nytt. Inne på Skillshare lærer jeg nå om disse programmene, samt basic Vektordesign, som jeg har hatt lyst å lære meg en evighet!

Min første oppgave, lærte meg trær, bakgrunn og bakke, skyene klarte jeg å tenke meg frem til selv. (wohoo liksom)

Neste oppgave:

En hund!! Herregud så gøy!

Og så måtte han få mer utstyr seff.. Og selvom dette ikke er de mest avanserte greiene så KOSER jeg meg skvett i hel altså. Gøy gøy gøy!

Klassen jeg tar nå heter Affinity Designer : Vector Graphic for Absolute Beginners og er veldig grei å følge. Men det finnes mye mer enn bare design, det er kurs i alt fra håndtegning til søm, sosiale media, instagram osv. Helt fantastisk genialt!

Jeg holder på med min prøvemåned nå, og det koster rundt 100lappen i måneden etter denne om man fortsatt vil være med.

Man kan lage seg lister og lagrer de litt som man gjør med boards på Pinterest.

Man kan også gi seg selv tidsfrister eller bare ta det når man har tid. Og de har egen app til mobil/nettbrett – der man kan lagre klassene offline for å kunne se dem på farten uten å bruke data. Genialt. 

En annen klasse jeg nå har fullført er Creating Patterns In Affinity Designer! Super dame som forklarer tydelig og lett, så flink var hun at tilogmed jeg forsto!

Her er bilde”flisa” som man lager først…

Som man med litt magi kan lage om til at fra stoffer, til tapet og annet trykksakeri.. Og bare på et par kvelder har jeg lært enormt mye om hvordan de programmene jeg har funker.

Og denne godingen da 🖤 Så søt, resultatet av en designklasse 🙂

 

Så.. Dagens anbefaling fra meg der altså, SKILLSHARE – et helt awesome samfunn der man kan lære litt om det aller, aller meste.

(Skal til med noe makraméklasser også etterhvert.. LoL – hardt å være inspirert si!)

 

Følg meg gjerne videre:

Facebook   –   Instagram   –   SnapChat

 

Hva faen er overgangsko?

Det har skjedd litt siden sist jeg hadde småtroll (altså under 3 år) og jeg blir helt svett jeg altså.
Det er et utstyrshysteri uten sidestykke, og nå det siste jeg tydeligvis har gått glipp av er det nye fenomenet “OVERGANGSKO!

Jeg sier bare.. What the actual føkk… 

 

Fra Eurosko – til den glade prisen 899 kr, som i vårt tilfelle hadde var i ca 3 uker om vi hadde kjøpt den når bjørka spratt..

 

Jeg skjønner altså hvilken sko det er, og hvilken funksjon den skal ha, (ref overskriften) men at dette her er et MÅ HA produkt, sånn som jeg leser meg frem til på div foreldregrupper, det forstår jeg faktisk ikke.
Det er i tillegg sannsyligvis ikke nok med bare ett par til en fot som øker to størrelser i uka, nei man må selvsagt ha TO!
Et lavt og ett høyt par!
Og skal du være skikkelig god mamma (eller pappa) så skal du selvsagt ha et av disse merkene som koster 999 kr paret. x2.

Jeg…. dør… innvendig.. 

Eurosko og andre med dem har til og med egen kategori på hjemmesiden for overgangsko.

Her gikk vi rett fra vinterstøvlene til joggesko, det var to poff og en smell så var sommer`n her, no need for overgangsko av noe slag, og jeg tror at om vi hadde hatt et kvarter med vår så hadde det nok gått bra det og.

Og den høye versjonen må du også ha, 999 kr takk.. Snakkast om 3 uker..

 

I tillegg er det som kalles overgangsko bare en litt mer solid joggesko, så hvorfor ikke markedsføre det som det?
Unger går i fjell og fjøre, de trenger selvsagt en solid og god sko, men å skape et MÅ HA behov så fort kalenderen bikker mars, det synes jeg er en unødvendig ting.

Man føler jo seg utilstrekkelig nok fra før når det kommer til utstyrshysteriet, og nå har altså skofolka klart å lage et “behov” til. Nemlig den skoen man må ha når vinteren er på hell og våren er i emning.. *rullerknallhardtmedøynene*

 

Mitt råd til alle mammaene på facebook som nå desperat hyler etter råd om den beste overgangskoen, tenk.. Er behovet der? TREEEEENGER vi det akkurat nå? Kan jeg spare disse pengene? MÅ jeg ha to par, ett høyt og ett lavt? Eller kan poden tråkke i vintersko/joggesko/gummistøvler når været tilsier det litt til 😉

 

Hilsen hun på unge nr 3 som har lært ett nytt begrep de siste ukene.. Overgangsko…

Du har nok flere timer i døgnet enn meg…

Det kom som en kommentar på instagram.. Og den traff egentlig et litt ømt punkt kjente jeg. Ikke fordi jeg tok det som kritikk eller noe annet, men jeg kjente at tankene vandret tilbake i tid på et vis.
 

 

For det er jo ikke jeg som har fått flere timer i døgnet i det siste, men mine prioriteringer har endret seg… Ganske mye.

For når minstemann sover så er ikke førsteprioriteten å røske frem støvsugeren, eller rydde, eller legge sammen klær.

Det er ikke viktig at han sovner i senga fordi jeg ikke har tid til å gå tur lenger.. Eller.. Jeg trodde jeg ikke hadde tid.

Jeg blir ikke stressa fordi om hundehårene samler seg litt opp, eller at småbilene ikke står på rekke i vinduskarmen..

Jeg har lært meg at tiden sammen med minstemann er for verdifull til at jeg orker å stresse meg syk og til dels veldig lei meg fordi han “aldri sover lenge nok”

Jeg TAR meg tid, fordi – etter en lang permisjon, på faktisk hele 1 1/2 år der jeg stresset med å skulle rekke alt mulig, har innsett at alt jeg prøvde å rekke ikke var verdt støvet under sofaen engang.

Og at det jeg ikke tok meg tid til var faktisk det som virkelig betydde noe.

 

Og jeg skammer meg for å ha frarøvet Alfred`en min den gleden over en solskinns-trilletur, og gleden av å se verden enten fra vogn eller bæresele, fordi jeg ikke hadde tid, til oss to.
Det var så mye annet man prioriterte først.

 

Så nå har jeg lært, og det er vel det som viser igjen på instagrammen min 🙂

Og det gjør meg faktisk lykkeligere å prioritere livet enn bare husarbeidet.

Og dermed så kanskje det virker det som døgnet har flere timer?

Selvom jeg nok bare har rokkert om på de timene jeg har…

Det her barnehagelivet altså..

I dag var den første dagen, den dagen der jeg ikke ble med inn.. Den dagen vi sa hade i gangen og du hadde det travelt med å komme deg bort til bilene og garasjen..
Det var den dagen jeg satt i bilen og følte meg skikkelig tom på vei hjem.

Og nå sitter jeg her, klokka er 13:00, podcast på øret, og jeg har kryssa av hvert eneste punkt på lista i almanakken min. Ikke bare de jeg hadde for i dag, men de punktene som var planlagt til nå for HELE uka.

Så nå sitter jeg her da, og skriver litt blogginnlegg, drikker VARM kaffe og hører på Mammabanden.. Og lurer på hva jeg skal gjøre med all denne egentiden.. Og gleder meg veldig til poden skal ha fri fra barnehagen, sånn på onsdag og torsdag…

Da skal vi kose oss da!

Podcaster akkurat nå..

Jeg 🖤 podcaster og skulle virkelig ønske jeg hadde flere timer i døgnet der jeg bare kunne tre headsettet ned over ørene og bare være for meg selv.

Jeg hører aller mest på podcaster når jeg sitter å syr/klipper bestillinger i kjelleren. Da er det så utrolig fint å ha selskap av myke stemmer på øret som skravler i vei, så man slipper å føle seg alene på jobb 🤣
Men det finnes jo et hav der ute, en hel jungel og litt til, å så er der så utrolig mye bra folk!

Synnøve & Vanessas Podcast // Mammabanden // Heimelaga av Erlend Osnes // Harm & Hegseth // Love to Sew


Her er de jeg prøver å få med meg hver eneste utgave av, som det plinger på mobilen når de slipper en episode og jeg bare MÅ finne tid..  Ikke alltid jeg lykkes altså, men jeg prøver så hardt jeg bare kan. 

 

Pappapanelet // Tusvik & Tønne // Jan Thomas & Einar blir venner // The Kåss Furuseths

Og så har jeg disse da.. Som jeg har på “når jeg får flere timer i døgnet” lista mi.. Disse og mange flere faktisk! 


Mulig jeg bare må slutte å se på tv og serier på Netflix og bare hoppe rett i podcast-land nå ser jeg.

Det er for mange fine folk der ute som skaper fint innhold! 🖤

Driver å snoker litt på å lage en fag/søm-relatert podd for Norge, tro om det hadde vært noe? 

//Podcast-drømmende Dotty

2019 – Mål og mening?

Så var det et nytt år igjen da, 365 361 blanke ark som skal fylles, et år som, når man står på tampen av det forhåpentligvis har gitt både mål og mening..

Jeg er ikke så ram på disse nyttårsforsettene, det varer noen dager eller uker så er det tilbake til scratch med litt såra stolthet, det har iallefall pleid å være sånn. Men jeg har iallfall uansett ØNSKER for det nye året, ønsker som egentlig er mål og håp.

#1 – Finne meg en jobb
Utenfor huset, helst en der man ser flere mennesker enn de som bor her i huset, lære meg å omgåes andre mennesker igjen 🤣 Det er hovedmålet og det jeg satser alt på!

#2 –Eplenikkersen min ❤︎
I tillegg til jobb ute, SKAL og VIL jeg få denne opp og være selvgående, etter et halvt års drift ser jeg jo at det er liv laga, men å klare å fokusere med en 1 åring hjemme har vært utrolig vanskelig, men jeg vil så gjerne! Og håper at i slutten av 2019 – at dette lille hjertebarnet kan utgjøre noen % stilling.

#3 – Helse!
Jeg har som mål å komme meg enda mer ut – ut og opp aller helst, men iallefall ut. Jeg har IKKE vært god nok på å ta meg tid til lufteturer og heller prioritert husarbeid og sånne kjedelige greier.

 

#4 – Familie og venner
Disse skal bli en større prioritet, jeg skal bli flinkere til å lage plass til disse viktige, fine menneskene i livet mitt.

#5 –
Bli litt mer egoist, dette punktet har sambo “kjefta” på meg om flere ganger, jeg er IKKE flink nok til å sette meg selv først noen gang. Det er alltid en unge, mann eller noen andre som kommer først.. Alltid, men i år skal jeg gi meg lov til å sette meg selv først, et par ganger iallefall..

 

Følg meg gjerne: 

 

Mine fine favoritter på treet…

Etter som årene går – og man får mer og fler av egne tradisjoner er det noe annet som også gror frem, iallefall her – nemlig en liten samling julekuler.. Jeg begynte jula for 5 år siden – å kjøpe/arve en ny – spesiell kule/pynt for hvert år. Og nå hadde jeg meg en liten runde å knipset bilder av de jeg har som er aller finest akkurat denne jula ❤︎

#5

En liten voff, så søt- med strutte tutu..

#4

En flamingo så kitch det nesten gjør vondt! 🤣

#3

Den første julekula til Alfred – jeg har enda ikke laget årets!😳  Men har enda tid før vi setter oss til middagsbordet 🤣 Det blir, det blir!

#2

En juleMINI med horn og rød nese! Når jeg kom over denne på Rusta kunne jeg rett og slett ikke la være – denne er kjøpt i år – så kanskje det er mulig å få tak i den enda. 🥰

Og min for alltid #1

Denne fikk jeg med mammaen min for 5 år siden – den er nok nærmere 50 år gammel og hun fikk dem som gave som lita jente – denne engelen er selve jula for meg, for den har alltid vært der, fra min aller første jul! Og jeg er så glad den får være her!

Ha en riktig God Jul!
🤶🏻🎅🏼

DESEMBER BLE..

2018
Licensed from: unikpix / yayimages.com

Omtrent uten en eneste blogginnlegg – en skikkelig lang juleferie rett og slett.. 
Men det betyr ikke at je
g ikke har gjort noe, jeg ble bare litt lei (går det an å skrive ett innlegg i uka å bli lei tenker du sikkert..)
Og ja det kan man faktisk.. 

Du er så kreativ du June” får jeg høre støtt og stadig, men når bloggingen kun blir “i dag blablabla – i går blablabla” så er det så himla lite motiverende å skrive – og da blir jeg litt lei meg også, for jeg virkelig E L S K E R å skrive!
Men får se om det endrer seg – nytt år betyr som regel ny motivasjon og nytt pågangsmot! Og selvom jeg ikke liker nyttårsforsetter som motivasjon til en svær liksomlivstilsendring så betyr alikevel nytt år nye sjangser på en måte.. 

 

Et innlegg delt av June Overå (@dottyjune) Des. 23, 2017 at 7:21 PST

Så får tiden vise da – om man får igjen ånden som gikk.. 

GODT NYTT ÅR!