… Første dagen jeg ikke gråt i det jeg slo opp øynene.. Tror faktisk ikke dagens første gråt kom før jeg satt i bilen på vei til verkstedet.
Jeg klarte både å stå opp, lage matpakke og frokost og få minstemann på skolen, det kaller jeg fremgang.
Men hjertet mitt verker allikevel.
Det føles som jeg har en slags byll.. Inni hjertet. Som vokser, presser og skaper uro.
Inni hodet er det bare tåke, snørr og tårer som stadig presser seg ut. Som stadig kjenner på sorg, irritasjon og sinne.
Hjertesorg ass. For et opplegg..
Man bare står der på Rema1000, midt i mellom kjeks, brus og melk, og kjenner at tårene presser på. Ingen synlig årsak på utsiden, bare et knust hjerte på innsiden.
0 kommentarer
