Accountability post!

Denne bloggen har ligget død lenge, og da mener jeg _lenge_ ! 

Men nå poster jeg her igjen, for å holde meg ansvarlig for å gjennomføre vinterens prosjekt! 
Jeg hentet meg nemlig et vrak av en campingvogn i går.. 
Og med vrak så mener jeg vrak.. 

Ser riktig nok ikke så ille ut her, fra utsiden. Men dette her er altså da utgangspunktet innvendig. 

Den er et påbegynt prosjekt der forrige eier har begynt demonteringen og fått revet ned det gamle porøse trekket, samt fjernet mesteparten av skumgummien. Veldig deilig egentlig, men igjen.. det gjør jo at det ser verre ut enn det egentlig er. 

I tillegg er der 3 hull/revner i den som må plastes og fikses. Det er absolutt første punkt på lista. Når det er gjort så kan jeg begynne å demontere innredningen for å få ut resten av trekket, gulvet og sånne ting. 

Da skal den isoleres og få nytt trekk på plass. Etter dissse tre tingene er gjort begynner det som egentlig er gøy. Nemlig å ordne nye puter, pusse opp innredning, og ha den på plass igjen. 

Tidsmessig håper jeg å ha fått ordnet plastingen, fått isolert og fått på nytt trekk til jul. Og så resten fra nyttår og frem til April. 

 

WISH ME LUCK! (and keep me ansvarlig!)

Fremgangen kan også følges på Instagram om du vil 🙂

 

J

Denne likte han skikkelig godt!

Og den ble faktisk skikkelig kul!

Han ble så utrolig fascinert over veska mi i forrige innlegg, han digget regnbuene og den grønne klare fargen at jeg tenkte å starte forsiktig med denne lua, i samme farge og regnbue men med enhjørning i stede for katt, da jeg synes dette printet er hakket mer gøy enn kattene. Han er ikke av den typen som umiddelbart faller for de skarpeste fargene og motivene, men denne.. Denne ikte han skikkelig godt!

Jeg sydde likesågodt 3 stk mens jeg holdt på og 2 av dem ligger i nettbutikken. Str 3-5 år begge to!

 

Nå vises han iallfall godt igjen både i barnehagen og andre steder!

Jeg har sydd min aller første veske!

Altså..

Jeg har sydd siden 2006! I snart 15 år har jeg sittet foran symaskinene og kreert barneklær og annet tjafs, men veske? Nope, det har jeg aldri turt å prøve meg på! Har sydd ett å annet handlenettet liksom men thats it.

Det har nok vært frykten for å måtte sette seg inn i en verden av stabilisering, skum (!?), kroker og annet metall som har holdt meg tilbake, i tillegg til at vesker er sydd av “ørtåfjørti” smådeler..

Men her en dag tok jeg mot til meg, kjøpte mønster og fant fram noen rester jeg har liggende og skred til verket.
Og ja, det er MYE deler, men ikke så overveldende som jeg skulle trodd!

Min første veske ble Panda Bag fra UrkUrk.Com.

Jeg har delt av panelet etter eget hode og ikke fulgt mønsteret, det angrer jeg litt på, men det gjør ikke noe. Dette var jo uansett den første jeg sydde for å teste mønsteret!

Glidelåsen ass ❤️ Kjøpte den på samme sted som mønsteret, hun har et godt utvalg av hardware til veskesøm, og sender kjapt! Noe som er et stort pluss i boka for min del, kjipt å ha bestemt seg for så å bruke en evighet på å vente på posten.

Veldig fornøyd for å være første forsøk!

Neste gang vet jeg hvordan jeg skal gjøre det og det vil nok gå litt fortere. Jeg brukte 2 dager på å sy denne siden jeg må ta hyppige pauser for å ikke bli for sliten mens jeg sitter å syr. Håper en dag å klare en hel veske på en dag. Men den er allerede tatt i bruk og jeg digger denne sprakende fargeklatten! 🙂

 

Driver du med håndarbeid? I såfall hva?

Long time no see..

Det sies at blogging er et døende format. Og hvor aktiv jeg har vært her inne er vel egentlig bare et bevis på akkurat dette.
Men allikevel har jeg fortsatt å savne å få ut ting i skrevet format, for selvom man kanskje ikke skriver best, eller mest eventyraktig så er det noe med å kunne ha et kreativt utløp som ikke krever så mye energi..

For det siste året har ikke bydd på så mye energi.

Ikke fordi man ikke vil, men fordi kroppen har bestemt seg for å bare “Fuck You!”.

Det verste “sjokket” kom i form av en fibromyalgi-diagnose. En diagnose som forklarer alt, men som også ikke lar seg fikse.
Og det sliter jeg faktisk med å godta. At det ikke kan fikses.

Selv etter rehabilitering på Muritunet har ikke ting blitt bedre.
Og samtidig så ligger det også en ME diagnose og lurker i mørket bak meg, for utmattelsen som også har tatt overhånd over kroppen min er ikke normal for alderen for å si det sånn, og legen min mener at det nok er et “utmattelsesyndrom” aka ME i tillegg til fibroen. Noe som har gjort at jeg det siste året og vel så det har måttet tatt masse valg som har vært bra for meg, men samtidig gitt meg nedturer nok til at det nok har blitt grått noen liter med tårer.

Den fysiske butikken min måtte jeg gi opp ved nyttår, det nytter ikke når man ikke klarer å være til stede. Og å bare ha et “lagerlokale” der alle tingene mine står uten å bli brukt er heller ikke verdt pengene. Så det endte med å flytte alt hjem igjen til kjelleren der jeg faktisk bare kan gå ei trapp ned når jeg har energien til å være kreativ og har lyst til å skape noe.

For en måneds tid siden solgte jeg mesteparten av stofflageret til nettbutikken også, jeg har litt igjen som jeg kommer til å selge ut før jul, og etter det er metervarene til Eplenikkers også historie. Det har vært skikkelig vondt!

Men jeg har innsett at jeg må prioritere meg, og å faktisk bruke det lille overskuddet jeg har til familie og meg selv. Det er vanskelig å gjøre men jeg øver litt hver dag!
Jeg fortsetter å skape, og nettbutikken kommer til å bestå, men jeg kommer til å fokusere på mitt brand og mine produkter jeg skaper når jeg har overskudd.

Det gjør vondt og det er mange liter tårer bak disse avgjørelsene.

Jeg håper iallfall å kunne dele både kreativitet og hvordan det er å leve med diverse sykdommer fremover her på bloggen.
For jeg trenger virkelig å få brukt hodet mitt til mer enn bare å scrolle TikTok, Facebook og Instagram.
Så… Jeg har meldt meg på et kurs! Jeg tar tarot-kurset til Ida Jackson! Ikke for å lære å spå fremtiden altså, men tarot er genialt for selvutvikling, øke kreativiteten og å bruke hodet. Kanskje bygger det litt selvtillit og! 😉

Takk for at du leste! Og forhåpentligvis leses vi igjen!

Hvordan nyter man egentlig disse bonusdagene koronaen medfører?

Dagens store spørsmål.. 

For det blir endel av disse nå for tiden, dager man i “gamle dager” hadde sendt poden i barnehagen, men som nå kvalifiserer til hjemmedager.

Du veit.. Disse dagene der det er litt host, pittelitt nys og en dråpe snørr.
Dager der almanakken er full men som ender med å tømmes på et blunk i det man hører et lite host på morgenkvisten.

Stressklumpen har ligget tungt i brystet i hele dag. Det er snart jul. Folk venter på bestillingene sine, pakker skal sendes, julegaver skal kjøpes og hele den regla der.

Men selvom den ligger der, så slipper man jo ikke unna, en 3 åring krever sitt både av oppmerksomhet og alt som hører til.

 

Men med ett så satt vi der i tosomhet, bygde togbane og jeg fikk servert magiske eventyr og historier.

En togreise både over sjø og land. 

Gjennom ørken og over skyer. 

Inn i jungel og under hav.

Med pirater, skurker og helter. 

For det er jo sånn man nyter bonusdagene.

 

Sammen..

Hvordan jeg syr sammen kantebånd!

Mens jeg satt å sydde bestillinger her en dag, så filma jeg noen snutter med mobilen. Dette er et spørsmål som dukker opp med jevne mellomrom, som jeg prøver å svare så godt jeg kan på, men føler aldri jeg får forklart skikkelig. Men nå vettu.. På viddeåj å greier! 🙂 Det er ganske enkelt, når man først skjønner hvordan man gjør det. Det tar selvfølgelig litt lengre tid enn å bare råkjøre overlock over hele, men jeg synes det både blir penere, og mer behagelig å gjøre det på denne måten. Så. Her er videoen jeg for all fremtid kommer til å vise frem når noen spør igjen 😉 Væssjågo!

#EGOsøm

Reklame | Sponset mønster fra Made by Runi og stoffer fra egen nettbutikk Eplenikkers.no
Dååh… Det har faktisk vært så utrolig DIGG å sy noe annet enn barneklær! Misforstå meg riktig, jeg liker godt å kreere barneklær også, men det er noe helt eget å sy til seg selv synes jeg.

Og i anledning at det endelig er Mai 2019 og den siste sesongen av Game of Thrones er godt i gang så ble denne til.


Stoffet ble desverre kun tatt inn på forhåndsbestilling og er HELT utsolgt!

Mønsteret her er fra Made by Runi, basic raglan heter det, her i slim versjon, og dere.. Endelig! Jeg har leita etter et mønster på disse litt tettsittende genserene som funker både under og alene, og her er det!
Her er det middels lengde og høyeste halsen, kommer til å ta korteste lengde og forhøye halsen litt til på neste, men da tror jeg pinadø det er perfekt!

 

Tror jeg må pynte den med litt drager i vinyl sånn etterhvert, enn så lenge er jeg travelt opptatt med å komme meg ajour i GOT tittinga, er sånn ca midt i sesong 6. Travelt gitt!

 

Ser du Game of Thrones? 

SKILLSHARE!

Jeg sier bare O…M….G! For et fantastisk samfunn!

Kort fortalt.. Et sted der har samlet folk som kan noe, og lar de lære bort det de kan, og mange av dem er skikkelig, skikkelig gode!

Som jeg da, som har dumpa Adobe sine programmer for Serif sine Affinity Photo og Design, det er jo litt av det samme men allikevel en del nytt. Inne på Skillshare lærer jeg nå om disse programmene, samt basic Vektordesign, som jeg har hatt lyst å lære meg en evighet!

Min første oppgave, lærte meg trær, bakgrunn og bakke, skyene klarte jeg å tenke meg frem til selv. (wohoo liksom)

Neste oppgave:

En hund!! Herregud så gøy!

Og så måtte han få mer utstyr seff.. Og selvom dette ikke er de mest avanserte greiene så KOSER jeg meg skvett i hel altså. Gøy gøy gøy!

Klassen jeg tar nå heter Affinity Designer : Vector Graphic for Absolute Beginners og er veldig grei å følge. Men det finnes mye mer enn bare design, det er kurs i alt fra håndtegning til søm, sosiale media, instagram osv. Helt fantastisk genialt!

Jeg holder på med min prøvemåned nå, og det koster rundt 100lappen i måneden etter denne om man fortsatt vil være med.

Man kan lage seg lister og lagrer de litt som man gjør med boards på Pinterest.

Man kan også gi seg selv tidsfrister eller bare ta det når man har tid. Og de har egen app til mobil/nettbrett – der man kan lagre klassene offline for å kunne se dem på farten uten å bruke data. Genialt. 

En annen klasse jeg nå har fullført er Creating Patterns In Affinity Designer! Super dame som forklarer tydelig og lett, så flink var hun at tilogmed jeg forsto!

Her er bilde”flisa” som man lager først…

Som man med litt magi kan lage om til at fra stoffer, til tapet og annet trykksakeri.. Og bare på et par kvelder har jeg lært enormt mye om hvordan de programmene jeg har funker.

Og denne godingen da 🖤 Så søt, resultatet av en designklasse 🙂

 

Så.. Dagens anbefaling fra meg der altså, SKILLSHARE – et helt awesome samfunn der man kan lære litt om det aller, aller meste.

(Skal til med noe makraméklasser også etterhvert.. LoL – hardt å være inspirert si!)

 

Følg meg gjerne videre:

Facebook   –   Instagram   –   SnapChat

 

Hva faen er overgangsko?

Det har skjedd litt siden sist jeg hadde småtroll (altså under 3 år) og jeg blir helt svett jeg altså.
Det er et utstyrshysteri uten sidestykke, og nå det siste jeg tydeligvis har gått glipp av er det nye fenomenet “OVERGANGSKO!

Jeg sier bare.. What the actual føkk… 

 

Fra Eurosko – til den glade prisen 899 kr, som i vårt tilfelle hadde var i ca 3 uker om vi hadde kjøpt den når bjørka spratt..

 

Jeg skjønner altså hvilken sko det er, og hvilken funksjon den skal ha, (ref overskriften) men at dette her er et MÅ HA produkt, sånn som jeg leser meg frem til på div foreldregrupper, det forstår jeg faktisk ikke.
Det er i tillegg sannsyligvis ikke nok med bare ett par til en fot som øker to størrelser i uka, nei man må selvsagt ha TO!
Et lavt og ett høyt par!
Og skal du være skikkelig god mamma (eller pappa) så skal du selvsagt ha et av disse merkene som koster 999 kr paret. x2.

Jeg…. dør… innvendig.. 

Eurosko og andre med dem har til og med egen kategori på hjemmesiden for overgangsko.

Her gikk vi rett fra vinterstøvlene til joggesko, det var to poff og en smell så var sommer`n her, no need for overgangsko av noe slag, og jeg tror at om vi hadde hatt et kvarter med vår så hadde det nok gått bra det og.

Og den høye versjonen må du også ha, 999 kr takk.. Snakkast om 3 uker..

 

I tillegg er det som kalles overgangsko bare en litt mer solid joggesko, så hvorfor ikke markedsføre det som det?
Unger går i fjell og fjøre, de trenger selvsagt en solid og god sko, men å skape et MÅ HA behov så fort kalenderen bikker mars, det synes jeg er en unødvendig ting.

Man føler jo seg utilstrekkelig nok fra før når det kommer til utstyrshysteriet, og nå har altså skofolka klart å lage et “behov” til. Nemlig den skoen man må ha når vinteren er på hell og våren er i emning.. *rullerknallhardtmedøynene*

 

Mitt råd til alle mammaene på facebook som nå desperat hyler etter råd om den beste overgangskoen, tenk.. Er behovet der? TREEEEENGER vi det akkurat nå? Kan jeg spare disse pengene? MÅ jeg ha to par, ett høyt og ett lavt? Eller kan poden tråkke i vintersko/joggesko/gummistøvler når været tilsier det litt til 😉

 

Hilsen hun på unge nr 3 som har lært ett nytt begrep de siste ukene.. Overgangsko…

Du har nok flere timer i døgnet enn meg…

Det kom som en kommentar på instagram.. Og den traff egentlig et litt ømt punkt kjente jeg. Ikke fordi jeg tok det som kritikk eller noe annet, men jeg kjente at tankene vandret tilbake i tid på et vis.
 

 

For det er jo ikke jeg som har fått flere timer i døgnet i det siste, men mine prioriteringer har endret seg… Ganske mye.

For når minstemann sover så er ikke førsteprioriteten å røske frem støvsugeren, eller rydde, eller legge sammen klær.

Det er ikke viktig at han sovner i senga fordi jeg ikke har tid til å gå tur lenger.. Eller.. Jeg trodde jeg ikke hadde tid.

Jeg blir ikke stressa fordi om hundehårene samler seg litt opp, eller at småbilene ikke står på rekke i vinduskarmen..

Jeg har lært meg at tiden sammen med minstemann er for verdifull til at jeg orker å stresse meg syk og til dels veldig lei meg fordi han “aldri sover lenge nok”

Jeg TAR meg tid, fordi – etter en lang permisjon, på faktisk hele 1 1/2 år der jeg stresset med å skulle rekke alt mulig, har innsett at alt jeg prøvde å rekke ikke var verdt støvet under sofaen engang.

Og at det jeg ikke tok meg tid til var faktisk det som virkelig betydde noe.

 

Og jeg skammer meg for å ha frarøvet Alfred`en min den gleden over en solskinns-trilletur, og gleden av å se verden enten fra vogn eller bæresele, fordi jeg ikke hadde tid, til oss to.
Det var så mye annet man prioriterte først.

 

Så nå har jeg lært, og det er vel det som viser igjen på instagrammen min 🙂

Og det gjør meg faktisk lykkeligere å prioritere livet enn bare husarbeidet.

Og dermed så kanskje det virker det som døgnet har flere timer?

Selvom jeg nok bare har rokkert om på de timene jeg har…