Jeg har flere meter liggende her, med forskjellige motiver på og dette her er første ut av symaskinene, en body i str 56 (jepp, 56! Jeg ville den skulle passe med eeeeen gang!) med falsk omslagsløsning.. Svart kantebånd for å ta igjen fra mønsteret.. Og jeg digger det altså! For en herlig fargeklatt!!
Herlig, herlig!!
Vi bruker selvsagt pasteller og duse farger her også i huset, men farger er så innmari viktig det også! Og jeg blir faktisk ekte glad jeg når jeg kler på poden denne bodyen..
Og jeg har et lignende stoff med blomster på jeg jaggu lurer på om skal få bli noe til meg selv! Og om du lurer på hvor du kan få tak i dette i norge, så du slipper toll, moms og sånn, så kan jeg fortelle at det finnes en super nettbutikk som er forhandler av disse stoffene.. A.Polkadot har nemlig et finfint utvalg!
Og nei! Dette innlegget er IKKE sponset verken av Nygårda eller A.Polkadot, jeg vil bare være raus, gi god omtale til de som fortjener det og fortelle om ting jeg liker…
En måned med opp og nedturer, det er ikke alltid lett å være stor heller.. Men det er flere gode stunder enn de som ikke er fullt så gode.. Heldigvis.. ❤︎
Det er nesten forandringer hver eneste dag.. Og jeg er så redd for å gå glipp av noe! Tenk om du smiler ekstra bredt uten at jeg ser det, eller at du bare ligger der og er ekstra søt!?
Og i dag er du altså 1 måned.. Hvor i alle dager blir tiden av!? (klisjé.. I know, men det er så sant!)
Det er mye man glemmer på 6-7, 9-10 år altså.. Som dette konseptet med egentid.. Eller dotid..
Når forsvinner det og når kommer det tilbake?
Jeg har nå de siste 10 årene fortsatt ikke fått vært spesielt mye alene på do.. Det begynte å bli bedre nå i år, da var altså minstemor 7 år og tålte (såvidt)at jeg låste døra.. Men en ting er å låse ute en 7 åring.. Eller en på 10..
Når du fikk ungene på skole før (akkurat i det) klokka ringte inn. Man kommer hjem, tar inn babyen, tenker på å ta en dusj siden babyen sover, rekker det! Tar sjangsen på å sminke seg.. Og rekker det og! Ja da altså! Da kan man..
Selvom jeg begynner å bli ei gammal skrulle, så har jeg ikke sluttet å la meg fasinere av hva som egentlig går an..
Jeg har IKKE grønne fingre, tar livet av selv tørre kaktuser.. Planter DØR bare de ser jeg nærmer meg, det er fakta og jeg har i grunnen bare forsonet meg med at sånn er det.. Enten så dør de av vannmangel, eller så drukner de.. Ingenting i mellom..
Men så kom ungene da i våres, og ville prøve å plante littforskjellig.. Jeg sa ja, med forbehold og forklaring om at jeg er tross alt en plantemorder og at de ikke burde ha så høye forhåpninger.. Det var greit det altså, så da kjørte vi på!
I juni høsta vi og spiste reddiker, de var skikkelig gode og vi var skikkelig overraska over at det gikk an..
Så gøy da vettu! Og et sånn skikkelig “proud moment”, jeg var stolt over meg sjæl, og ungene var skikkelig stolt over at mora aka. plantemorderen ikke hadde slått til her..
Nå er sukkerertene klare, og vi hadde oss en innhøstingsdag her om dagen.. Og det ble MYE! Av en HALV pose sukkerertfrø fra Plantasjen ble så mye! Nå lurer jeg egentlig bare på hva i huleste man skal bruke alt dette til? Kun snacks? Eller kan man gjøre noe med de sånn ellers? (bortsett fra å bruke dem i wok?) Tror google må til pers her jeg altså!
Og hva skjer med solsikkene her da eller? De er jo drithøye! Og så ser det jaggu ut som de kommer til å blomstre også.. Kænn ju begrip it?
Mulig vi har hatt flaks, og sådd ting som egentlig klarer seg selv, men det trenger man jo ikke si til noen eller?
Sydag når minstemann sov i dag, (for.. tro det eller ei, nå kan han sove litt alene i babynestet! tamdadaaa!) og nå har jeg begynt å forberede høst og vintergarderoben.. Så dagen i dag har gått til ULL! ❤️
I dag ble det brukt ull jeg hadde liggende, den grønne ulla er en bit fra Janus, og den gule er fra Hjartesaum, den kjøpte jeg tidligere i vår etter en dag der jeg hadde brukt hele dagen på å klippe ull ordrer til alle andre.. Så når det var igjen en bit på 75 cm som ingen skulle ha var jeg lynkjapp å snappe den til meg, og siden har den blitt liggende her.. Til i dag..
Bodyene er såkalt falsk omslagsbody. Mønsteret er et ferdigmønster fra Heilt Spesiell og Jubel jeg har tilpasset litt og delt opp forstykket på slik jeg liker det.. Å slippe å tre noe over hodet på disse deigete og formløse babyene er en befrielse.. Og det var et sterkt ønske fra sambo også, om sånne man “trer på som ei jakke” så da ble det slik..
Pyntet med vinyl da vettu, med mitt favorittsitat for tiden ❤️
“Du och jag” (som selvsagt er en referanse til bittelillebrors veldig fine navn)
Jeg må si det er seriøse kvalitetsforskjeller ute å går her, den gule Hjartesaum-ulla er så stødig, god og stabil å sy av at det er en FRYD! Den grønne er endel tynnere, mer “slarkete” og krever sin konsentrasjon når man syr.. MEN.. der er også en viss prisforskjell, men alikevel altså, jeg mener den seriøst er verdt de ekstra kronene den koster, for man kjenner at det er k v a l i t e t!
Denne uka har vi hatt en liten gutt i hus som ikke liker å sove, ikke liker å være våken, men som heller ikke gråter så mye, men viser tydelig ubehag og har vanskelig for å finne søvnen…. Mistenker han er i sitt første utviklingstrinn, men samtidig er det litt for tidlig enda.. Sånn egentlig.. Men siden dette regnes fra termindag og vi egentlig ikke vet eksakt når terminen egentlig er, ja så kan jeg igrunnen mistenke så mye jeg vil.. Han passer beskrivelsen perfekt.
Håper det roer seg snart, for det er slitsomt for han å ha det sånn.. Så sliten og trøtt, men allikevel klarer han ikke finne roen helt, verken med eller uten hjelp, kun korte søvnøkter og mye “jobbing”.
Men dette skal heldigvis ikke vare så lenge i følge “The Wonder Weeks”, så da er det bare å smøre seg med tålmodighet og ta en dag av gangen..
Følg meg gjerne! #barseltid #nyfødt #3uker #førsteutviklingstrinn
Ny topp til lillemor.. Og denne ble jeg faktisk skikkelig, ekte fornøyd med! Og det til tross for at den er superenkel å lage..
Inspirasjonen kom etter jeg farget håret til ungene blått her en kveld, følte hun måtte ha en sånn da altså..
– Snuppa er jo den fødte modell, hun er lett å sy til, blir glad for alt, og er veldig lett å ta bilder av.. Vi koser oss max med vår greie, og har det som ekte kvalitetstid! Og at denne jenta har selvtilliten på plass er det ingen tvil om! Hun står med ryggen rak og vel så det 😉
Sydd i knallrød ribb/jersey fra Kjekk & Søt, kantet med samme ribb.. Vinyl-trykk med teksten fra den o`berømte Harley Quinn.. Fonten er gratis og kan lastes ned fra nett, den heter Jezebel, måtte bruke dobbel offset i Silhouette Studio for å få kanten rundt. Fort gjort og veldig lett!
Vi har allerede opplevd endel sammen og overlevd det meste..
Jeg har opplevd (og overlevd) min aller første brystbetennelse, det var IKKE morsomme saker! Feber, frostrier/skjelvinger, elendig form, vannvittig dårlig søvn og en VOND pupp! Fy farao! All ære til de som plages av dette jevnlig og allikevel peiser på med amming! Dette var ekte pyton! Slapp heldigvis lege og medisin, klarte å få det til selv, men allikevel, dette var i overkant for mye for meg altså. Men med god hjelp av lillemann her så kom vi oss gjennom det..
Tøybleiene har blitt tatt i bruk! Foreløpig kun av meg, men det går fint. Jeg vil heller at sambo skifter papirbleier enn at han ikke gjør det i det hele tatt så den er helt innafor. Foreløpig kun formsydde og lommebleier, brettisene har jeg ikke funnet helt utav enda, synes ikke jeg finner en brett som gjør at de sitter som de skal på ei 14 dagers babyrompe.. Men jeg skal google litt til å se om jeg brått ikke bare ramler over løsningen, for brettiser er egentlig ganske sytalaust, når man først får det til..
Så går ammingen veldig bra, melka kom kjapt på plass og han legger veldig fint på seg, det går så mye bedre enn jeg hadde turt å håpe på på forhånd.. Selvom jeg har ammet de to store ungene til de var rundt 2 år så var utgangspunktet et annet denne gangen så jeg turte bare håpe, og ikke tro at det skulle gå bra..
Ellers begynner familiedynamikken å gå seg til, snuppa begynner å forstå at det går bra, og vi klarer å få dagene til å gå opp på et vis med litt bedre samarbeid enn før.. Har enda litt å gå på men vi kommer dit, sånn sakte men sikkert..
