Da er heldigvis ikke svaret mer enn en epost unna…
Når minstemann her ble født sto radioen på P10 Country.. Og jeg har siden da lurt på hvilken sang som sto på i det sekundet han ble født..
I går kveld tok nyskjerrigheten overhånd og jeg fant fram epostadressen og sendte en mail for å høre om de hadde peiling på hvilken sang som ble spilt akkurat når han kom til verden.. Og det hadde de vettu, og heldigvis var det en skikkelig fin en! 💙
Må innrømme jeg fryktet Titties and Beer eller noe annet i den sjangeren men heldigvis hadde vi litt flaks! 🤣
Avogtil kommer man over litt sånne snodige, merkelige og smarte tips som kan gjøre mammalivet pittelitt enklere.. Dette trikset kom jeg over i termingruppa mi og det var sånn passe sprøtt til at det var verdt et forsøk, og det funker flott dette altså!
#whenyouseeit 😂
Litt urolig knirkebaby som sover veeeldig lett? Napp ut ammeinnlegget fra bh`en og legg i nærheten av nesa, så kan det lett skje at den sover endel tyngre og i lengre strekk!
Når livet blir litt kjipt, samtidig som man føler at man skal og bør være glad, munter og blid, og man synes følelsene man har inni seg blir litt vanskelige.. Da altså, kan det komme til overflaten på mange forskjellige vis..
Det er ikke bare lett å bli storesøster altså.. (eller storebror) Og når man i tillegg må forholde seg til to hjem og ikke får være tilstede så mye som man ønsker, så kan det gjøre ganske vondt tror jeg.. Og hvordan skal man som liten, men stor 7 åring takle disse store, viktige følelsene? Alene? Sammen med mamma? Eller noen andre? Jeg vet ikke helt, men vi jobber med saken…
Her kom lillebror til verden i “mammauka” på en fredag, og dagen etter vi kom hjem måtte de dra til pappaen sin.. Noe minstemor synes var ganske tungt.. Men takket være moderne teknologi (facetime) så har hun fått vært med på litt allikevel den første uka med baby i hus.. Og når hun i tillegg kom å var her fra torsdag til fredag så fikk trykket lette litt..
Samtidig som jeg ser at hun forguder lillebroren sin over alt, så ser jeg også at hun synes det er ganske vanskelig.. Det er mye rappkjeft, stahet og rett og slett god gammaldags trass for tiden.. Og jeg prøver å møte henne “der hun er” men avogtil altså, så går vi begge tom for både tålmodighet og ork, men heldigvis kan vi å si unnskyld begge to!
Men at storesøsterhjertet funker er det ingen tvil om!
Hun er jo så god! Tar så mye ansvar hun får lov til, stiller opp og vil gjerne både holde, trille, skifte bleier og være kosestasjon.. Og det gjør meg veldig glad! For å få en ny, liten bror med 50/50 hjem (iallefall så lenge pappaen hennes har fritur) kan sette tilknytningen litt på prøve, men dette går foreløpig veldig fint!
Med poden går det også ganske greit, ikke helt den store interessen for verken bleieskift eller trilleturer, men han kan veldig gjerne kose litt sånn innimellom..
Så sånn er status her i heimen etter 12 dager sammen med fineste lillebror.. Det går seg til, sakte men sikkert – litt knirkete er det og det skal det nok være også.. Og etterhvert skal jeg få knotet ned en slags fødselshistorie også, men ikke enda, den er ikke helt ferdig fordøyd. Men det kommer!
Bestilling fra snuppa, hun ville ha tights og singlet i enhjørningstoff til gymmen på skolen, og det er selvsagt ikke noe problem å fikse! 👌🏼 Både singlet og tightsmønsteret er fra den “berømte boka”, jeg finner omtrent det meste av det jeg syr av ferdige mønster der..
Har det gått siden minstemann så dagens lys.. 1 hel uke (og 1 dag) der vi har blitt kjent med en ny skapning.
Og tiden har vi brukt godt, det går i soving, pupp, bleier og kos.. Dagene har i grunnen bare blendet seg inn i hverandre, klokka har vi ikke sett så mye på, vi har bare nytt tiden, dagene og timene.. At man skulle få oppleve dette en gang til, når man i utgangspunktet var så ferdig med å produsere småtroll, er egentlig ganske magisk..
Og når man tenker tilbake.. på sjokket over positiv test, diskusjonene vi hadde, valget som ble tatt, og ventetiden som var både vanskelig og tung.. Så virker det bare som en fjern tanke.. Som tåke langt der borte.. Og det kun på en liten uke sammen med denne fine fyren.. Det er nesten som han er litt magisk altså.. 🌟🌟🌟 I hentesettet sitt strikket av fantastiske mammaen min, oppskrift fra Klompelompe.
Selvom vi nyter dagene, så gleder jeg meg også til vi får pittelitt rutiner på ting. Fått mange fine meter med stoff i posten og jeg har så mye kreativt overskudd jeg har lyst å bruke.. Men selvsagt.. Alt til sin tid ❤️ Nå er det babyfokus først og fremst.. Så kommer vel kanskje muligheten til å få skape litt igjen sigende sånn etterhvert..
Hvor langt er jeg på vei? 40+3 – DUEDAY – Termindato!
Babyen er like stor som: Fortsatt en vannmelon.. UL i går sa at han var rundt 3400 gram nå.
Livet i magen: Veldig av og på.. Lange, rolige perioder, nesten i overkant lange og rolige, men jeg får alltid svar når jeg dytter og ber om det og det var godt nok sa jordmor..
Humør og hormoner (og søvn) Humøret er overraskende bra, hormonene er veldig tilstede, og søvnen er borte.. Det føles veldig ok å ikke være helt nede i kjelleren lenger og nå er ikke kvelden og leggetid det eneste jeg ser frem til lenger..
Kroppen min.. HAHA! LoL! (thats all folks!)
Vekta: Fortsatt batteriløs.. Men regner med det er en 16-17 kg opp..
———————————————-
Sliten og lei, lite inspirert så derfor ikkeno bloggings siden forrige oppdatering… Er ikke mye man har å dele når man bare ligger på sofaen å ser på idiotprogrammer som Dr. Phil og I didnt know i was pregnant (hvordan er det mulig btw?) Men jeg HÅPER og tror at i løpet av denne uka er det gjort.. Og når man får kroppen sin tilbake, får flyttet fokus fra seg selv og slipper å ha kronisk vondt 24/7 så finner man bedre ting å gjøre på enn å ligge på sofaen å se søppel-tv.. Og det gleder jeg meg veldig til!
Mamma kom på søndag og planen er at hun blir til fødselen er overstått, poden ble 10 år i går, og sola skinner! Så akkurat i denne stund, er livet helt åkey..
Hvor langt er jeg på vei? 39+2 – 1 uke igjen! (8 dager)
Babyen er like stor som: En vannmelon! Ca 51 cm og 3,5 kg i følge internett.. Licensed from: uriy2007 / yayimages.com
Livet i magen: Roligere tider igjen, men kjenner at han er der jevnt over hele dagen uansett, tynn hud på magen nå så kan kjenne diverse kroppsdeler rett innafor mageskinnet liksom 😜
Humør og hormoner (og søvn) Jeg har vært i et mørkt hull de siste ukene, sånn typ.. VELDIG mørkt.. Alt har vært dritt, og jeg har i grunnen brukt store deler av dagene til å sitte i sofaen å gråte.. Hormonene har fått herje vilt for å si det sånn og det har vært tungt.. Og det er vanskelig å klatre utav dette hullet, for til mer man ser svart på ting til dypere blir det. Og jeg hadde meg en liten periode der jeg bare satt her å regelrett angret på ALT jeg noen gang har gjort her i livet, samtidig som jeg synes veldig synd på meg selv som hadde valgt sånn jeg hadde gjort i livet mitt.. Det er vondt å føle seg null og niks verdt, og det hjelper lite å høre andre sier det ikke stemmer når man selv føler med hvert fiber i kroppen at jo, det stemmer helt på en prikk.. Og selv om det var veldig godt ment så gjorde ikke rådet “det er bare å ta seg sammen” saken så veldig mye bedre.. Men de siste dagene har jeg gradvis karra meg opp fra dette hullet og ting er mye lysere.. Gleder meg fortsatt ikke på noen måte til fødsel, men hverdagen akkurat her, akkurat nå er bedre. Og det er fint å slippe å gråte så innmari mye.. For det er ganske utmattende det også..
Så får man håpe humør og helse holder helt ut.. Og håperhåperhåper at jeg slipper å vente så innmari mye lenger.. Alt er klart så det er bare det beste og verste igjen..
Vekta: 74 kg = +15 kg til nå.. Helt innafor – regner med det renner av fort etter fødsel uansett..
Jeg kan muligens huske å ha prøvd meg på dette prosjektet EN gang for veldig, veldig lenge siden, og at det ikke ble spesielt vellykket. Men nå fikk jeg ånden igjen og prøvde på nytt..
Første tester ble litt så som så, kantebåndet vrengte seg underveis blant annet, men de to neste? Perfeksjon ass! 😎
Innsiden ble jeg megafornøyd med! Fikk til å vrangsy så begge sømmene både på utside og for ble skjult! Min megahøygravide popcornhjerne tok poenget liksom!
Størrelseslappene er selvfølgelig hjemmelaget de også, og denne gangen med goood hjelp til weedinga!
Hun her er et lite unikum for tida, så ufattelig god og hjelpsom jeg får helt bakoversveis! Håper det varer!
Mønsteret er fra boka Heilt Spesiell – Sy til liten og stor.. I tillegg går det små mengder stoff, sånn at dette er jo et PERFEKT resteprosjekt! Tror ikke det blir kjøpt mange truser fremover nå altså! 😇
Superenkelt, få ingredienser og smaker såååååå godt!
Oppskriften er sabla enkel: 50 gr sukker pr eggehvite, til en ganske stoooor kake bruker jeg 6 eggehviter og 300 gram sukker..
Dette piskes til stiv margengs og stekes/tørkes på 150 grader i ca 2 timer. (har du bedre tid, skru ned tempen litt og øk tiden, det blir faktisk bedre med lavere temp og lengre tid i ovnen..
Pisk opp fløte til krem, bland i vaniljekrem og ha på kaka, så strør du over med oppdelte jordbær, bringebær og blåbær.. Skal du være litt ekstra ekstravagant så smeller du til med litt finhakket melkesjokolade også..
Denne ble laget til sambo sin bursdag for 2 dager siden, og for første gang i år med VALLDAL jordbær på! Jordbærene fra denne lille sunnmørsbygda er seriøst noe for seg selv og man venter like desperat hvert år! Og har du ikke smakt disse, ja da veit du egentlig ikke hvordan et ekte jordbær smaker.. Alt annet er surt og bittert i forhold altså! 😍
Så.. Her har du det.. Verdens enkleste marengs/pavlovakake! Og den er skikkelig.. SKIKKELIG god!
Hvor langt er jeg på vei? 38+2 – 2 uker igjen (15 dager)
Babyen er like stor som: Nå er den ferdigbakt og vel så det, men internett sier at den nå er like lang som en stilk rabarbra.. Ca 50 cm og 3,3 kg.. Jeg tipper mini i magen er litt kortere og mindre, på fredag ble han estimert til å være ca 3090 gram på ultralyd..
Livet i magen: Holder fortsatt den stabile døgnrytmen sin, mye rolig på dagtid og starter haraballet på kvelden når jeg legger meg..
Humør, hormoner (og søvn) og kropp. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive her egentlig.. Jeg var ved godt (bedre) mot forrige uke, var innstillt på å gå til termin pluss litt til, og det var helt greit… Nå er jeg så ferdig som jeg kan få blitt, iallefall mentalt.. Jeg sliter med å holde humør og mot oppe.. Dagene går så utrolig sakte og høydepunktet er når jeg kan gå å legge meg.. For da er enda en dag over. Ikke det at natta er noe bedre med å måtte gå på do en plass mellom 3-8 ganger, slite med å snu seg og å aldri finne en behagelig liggestilling.. Bekkenet skramler og nå har resten av ryggen begynt å gi etter for vekta..
Jeg har så lyst å se positivt på ting, kose meg med babymagen og nyte den siste tiden fremover, den aller siste gangen jeg får oppleve dette her, men nei.. Jeg har lullet meg inn i mørket tror jeg og kommer ikke til å se lyset før alt er over.. Det føles iallefall sånn…
Vekta: Aner ikke, tomt for batteri på baderomsvekta gett..
Hjemmeproduksjon til babyen. Denne uka ble det faktisk endelig laget noe igjen! Enn så lite det er, så er det faktisk noe.. En body i str 56! Med de herligste pingvinene på! Egenkomponert omslagsløsning ut i fra et bodymønster som kommer fra Heilt Spesiell..
