(dette innlegget ble startet på og skrevet mesteparten av på lørdag, og skulle egentlig bli postet da, men du veit, de dårlige dagene går sjelden som man tenker.. Og det er ganske beskrivende for en som lever med kroniske smerter, avogtil må man bare ta en time out)
Licensed from: balasoiu / yayimages.com
I dag er en dårlig dag..
Jeg kjenner det allerede flere timer før minstemann får “stå-opp” ånden…
Der han ligger, sammenkrøpet, tett inntil og får påfyll av nattmat og nærhet..
Jeg prøver å nyte, men smertene river mer enn jeg klarer å ignorere… I tillegg så er det lørdag..
Jeg har lovet de store badeland, og jeg kjenner at lunta kommer til å være kort, ikke sånn snerpekort, men sånn klikkeivinkelkort..
Men… i dag vet jeg at jeg kommer til å være sånn, det er verre på de dagene jeg “bare er sånn” uten å klare å ta tak i meg selv..
Jeg prøver febrilsk å legge en plan på hvordan jeg skal løse dette men det eneste som slår meg i dag er at jeg rett og slett bare må stå i det..
Holde det man har lovt og satse på at man klarer å gjennomføre..
Noen ganger har jeg ikke klart det – og den skuffelsen som da treffer en 7 åring er mer en hun fortjener.. Han på 10 forstår litt mer, han har jo sett litt mer også..
Man står opp, kjenner at det knaker i kroppen, trekker pusten og lar dagen starte – man ignorerer så godt det lar seg gjøre og klistrer på et smil.. Tenk.. I dag skal vi på badeland! Wiiihiiii!
Mens man egentlig har mest lyst til å smelle innpå en røsslig dose smertestillende å bare krype under dyna..
Men man trekker pusten, og så bare gjør man det.. Eller iallefall gjør et helhjerta forsøk på å gjøre det..
Så man tar steget, pakker badesaker til alle sammen, setter seg i bilen og kjører.. Ut på nye eventyr…
★★★★★
Og denne gangen klarte jeg det!
Denne gangen var det JEG som fikk det som jeg ville! Det ble et par-tre fine timer på badeland, kos med ungene, øving fra 3 metern.. (nå går de iallefall opp og utpå, lurer på når de har tenkt å hoppe ned i stedefor å ta trappa) og minstemann holdt ut – hele tiden, for han er over middels magisk når det kommer til dagsøvn..
Denne lørdagen var en dårlig dag.. En skikkelig, skikkelig dårlig dag, som ble en bra dag.. Selv med vondter både her og der.. Så greide man å gjøre det fint.. Og DET trengte jeg å skrive litt om, for de dagene der man egentlig bare vil synes synd på seg selv, men ikke gjør det og får det til, de trenger man å snakke om..
Og så fikk jeg fortalt litt om at livet med kroniske smerter på innsiden ikke er så lett som det kan se ut på utsiden, en sånn dag koster MYE, og det ble sofaen resten av dagen/kvelden og tidlig natt..
