Skulle bare på butikken en snartur, handle den ene kjøttdeigen jeg mangla til dagens middag.. Men alle som er eller har vært gravide veit jo at plutselig går man forbi noe man bare MÅ ha… Og denne gangen var det? …
Kom over denne videoen i en facebookgruppe, og så hormonell som jeg er så ble jeg litt rørt da vettu, og tenkte at denne var så fin den må deles videre..
Og den har jo et poeng, så mye kritikk det finnes mellom mødre, spesielt på nett så bør denne være en tankevekker for noen og enhver, for når alt kommer til alt, så vil vi jo kun det beste for barna våre og ingenting annet.. ❤︎
Når man kun ligger flatt om dagene for å berge formen er ikke så lett..
Skjer det ingenting er det stort sett ingenting å melde heller.. Og å finne ork til å gjøre ting er vanskelig når det eneste som skjer når man bruker energi er å brekke seg og bli ufattelig kvalm og dårlig..
Håper hver eneste morgen at i dag er dagen da formen begynner å bli bedre og energien kommer tilbake, men neeeh… Våkner like fullt hver eneste morgen så kvalm at jeg vil dø litt.. Og kvalmen holder stand til det er leggetid igjen…
Men mister aldri håpet da!
Jeg har ting jeg vil sy, ting jeg vil strikke, ting jeg vil gjøre, jeg vil være mer ute, gå mer tur med hundene og være mer i live.. Og så vil jeg gjerne kunne spise sjokolade å drikke cola igjen… Og kaffe.. Jeg savner kaffe! Sånn.. Veldig!
Men det blir vel etterhvert vil jeg tro.. Sånn lever jeg for tiden..
Men det jeg KAN gjøre her jeg ligger å svimler er å handle pittelitt til mageboeren.. Vi trenger jo alt så jeg har bestemt meg for å handle litt og litt fremover istedefor å handle alt på en gang.. Og nå har jeg så smått begynt å handle tøybleier, jeg har planer om å bruke dem på deltid til å begynne med for å iallefall gjøre en liten forskjell, så får man se hvordan det går sånn langsmed.
Og kjøper man tøybleier brukt så får de lengre levetid og gjør enda mer nytte for seg!
Disse nyfødtbleiene kom jeg over på facebook, nyfødtstørrelse og ferdig innvaska sånn at de er helt good to go, og så små da gitt, nesten litt sjokkert jeg.. Men sånn er det vel når det er leeeeenge siden sist man hadde baby..
Og det finnes mange gode grunner for å vurdere tøybleier enten på deltid eller fulltid..
☆ Du sparer penger, et gjennomsnittlig bleiebarn bruker engangsbleier for mellom 7000-9000 kr i løpet av en bleieperiode..
Kjøper du tøybleier kommer du unna med en brøkdel. Litt avhengig av om en kjøper brukt eller nytt, og om en kjøper størrelsesbleier eller onesize så kan en slippe unna med rundt 2000 kr for hele bleieperioden.
☆ Du sparer miljøet, for sånn ca 1 tonn drittbleier i løpet av en periode.. I tillegg av at de er forurensende i alt fra produksjon av råmaterialer til ferdig bleie, transport til butikker og så til forbruker…
☆ Du går aldri tom for bleier (om en ikke slækker med vasken) og går du tom er rene bleier en vask unna 😉 Aldri mer på bleiejakt en søndagskveld, eller på julaften klokka 2 eller på andre ugunstige tidspunkt..
☆ De føles bedre mot huden for babyen, det er myke stoffer som microfleece, bambus og bomull, ikke tett plast som lett kan gi såre stumper..
Jeg har brukt tøybleier på de to andre store barna også, enten på fulltid eller deltid og det var ikke så mye mer stress enn engangs, omtrent halvannen maskin med vask ekstra i uka og det tåles helt fint. Og så kommer de jo i så fine farger, mønster og merker også da ❤︎
Blir helt sjarmert jeg altså, og det av bleier ✮
Og sånn ble det…
Er mye man skal oppleve før øynene ramler ut, og i november i fjor var jeg helt sikker på at både øyne, munn og mæle skulle forlate åstedet helt..
Det som både jeg, legestanden og internett generelt hadde trodd var komplett umulig hadde jeg (vi) altså klart å få til alikevel…
For det var altså så fjernt at de skulle skje..
Jeg har PCOS, jeg har endometriose og jeg mangler høyre eggleder (reine kinderegget der altså) og for at jeg skal bli gravid må det ganske heftige doser til med med kunstige hormoner, og det er ikke alltid det funker heller.. Så hvordan i svarte vi fikk til dette uten noe som helst hjelp får vel bare forbli ett av verdens mysterier..
Det ble noen uker med tårer, sjokk og rare tanker… Hva skal man gjøre? Dette her forpurrer jo alt man har av planer i laaaaang tid fremover, dette er for tidlig (eller for seint, jeg er jo gammal! ), det passer ikke, vi orker ikke, det blir totalt 4 barn med både dine, mine og nå vårt barn..
Jeg har alltid synes folk som får mer enn to barn er sprø… Men så satt man plutselig her selv da..
Jeg trengte hjelp til å sortere tankene mine utenfor hjemmets fire vegger så jeg booka meg en time med jordmor for å få pratet litt, og etter et par timer med henne ble det klart for meg at eneste alternativet var å beholde dette lille frøet som med sin usynlige tilstedeværelse hadde klart å snu opp ned på livet vårt..
Ble henvist til tidlig ultralyd og der var vi i midten av desember, fikk vite sånn ca termin, og at alt var på den plassen det hørte hjemme..
En liten blopp, med hjerte som slo og som turnet rundt.. Helt vannvittig surrealistisk å se, dette hadde jeg ALDRI trodd jeg skulle få oppleve igjen..
Og nå begynner det fysisk å vise på kroppen også, og det er så rart! Den første morgenen jeg fikk med meg dette skvatt jeg skikkelig! (Tatt for noen uker siden)
Tenk at det vokser et menneske inni der?! Det er jo egentlig ganske magisk, og om man er 24 eller 34 år spiller ingen rolle… Det ER like fantastisk nå som da, uansett hvilken start man fikk på svangerskapet..
Jeg følte meg ganske dum til å begynne med, og det var vel den følelsen som var vondest, følelsen av å ikke ha tatt nok ansvar, og sette meg selv i den situasjonen at dette her kunne skje…
Men nå går alt mye bedre, jeg har fått tankene til å snu, de er mest positive nå og vi begynner så smått å glede oss og finne ut av hva man må handle inn og hva man kan klare seg uten.. Det er jo som om det skulle vært førstemann dette her 😉
Tilogmed fått strikka litt! Det gjorde faktisk veldig godt og var god terapi mens jeg arbeidet med det, hadde endret helt tankemønster fra jeg startet på den til jeg var ferdig så denne er jeg glad jeg begynte på!
Kommer nok et innlegg eller sju videre om denne reisen, nå er jeg bare glad for å være ferdig med de første grusomme ukene, forma er såsomså, kaster opp og sover MYE enda.
Det er vel derfor det gikk noen måneder uten så mye aktivitet her også, ikke lett å jobbe foran en dataskjerm når man ikke klarer to minutter med fokus foran en skjerm før man blir så dårlig at man må ligge flatt.. Men blir heldigvis sakte men sikkert bedre, uke for uke..
Og i Juli går altså denne “mine og dine barn annenhver uke” familien fra 3 til 4 barn.. Og det synes jeg, helt ærlig, er ganske sinnsykt å tenke på! Fint.. men sinnsykt!
