…på å faktisk høre etter på hva kroppen har å si. Jeg har hatt vannvittig vondt i bekkenet de siste dagene, kynnerene har kommet tett som hagl og jeg har vært mer kvalm og uvel, så i dag prøver jeg en ny taktikk!
I stedefor å fyke rundt her som en hodeløs høne for å rekke alt mulig har jeg i dag bestemt meg for å ta livet heeelt med ro! Det betyr bingwatching av seriene mine for å komme ajour, (er f.eks 6-7 episoder på etterskudd med Scandal!!) strikking og rett og slett slækking selvom samvittigheten min skriker til meg at jeg skal pelle meg på mørkeloftet for å finne fram babyklær, eller at vaskemaskina og tørketrommelen jeg satt på i dag tidlig er ferdig, klær som burde legges sammen osv..
Hvor langt er jeg på vei? 29+2 – 11 uker igjen! 😳 (78 dager!)
Babyen er like stor som: Et flaskegresskar! (butternut squash) Ca 36 cm lang og 1.58 kg i slutten på denne uka… Licensed from: svetlanna / yayimages.com
Livet i magen: Fremdeles en veldig rolig baby, men nå har vi sjekka og alt er ok, men synes det godt kunne vært mer og tydeligere.. Men får meg ikke til å ringe føden for en sjekk når alt er som det pleier å være.. Men satser på å kjenne mer til mindre plass det blir der inne..
Humør og hormoner (og søvn) Har blitt ganske god på å tisse om natta altså! Opptil flere ganger.. I tillegg er det vanskelig å finne en god nok stilling å sove i.. Men jeg har faktisk en å annen natt der jeg IKKE våkner også altså, lever godt på dem en stund til.. Kjenner nok litt på allerede at de neste siste ukene kommer til å føles like lenge som de 29 første tilsammen..
Kroppen min.. Over og ut.. Så enkelt er det.. Støvsuging og gulvvask har jeg slutta med, og ellers minst mulig bøy og tøy..
Vekta: +11 kg til nå.. Innafor! 👍🏼
Cravings? Softis er godt da! Sånn veldig! Men til tross for at det er et melkeprodukt så får jeg en hinsides halsbrann! Noen som vet hvorfor?
Shopping: Ingenting denne uka.. Men tror egentlig ikke vi mangler så mye utstyr nå, mest klær.. Men det jeg VET vi mangler er babycall, sprinkelseng og ei 80×100 cm dyne.. Men ingen hast enda..
Hjemmeproduksjon til babyen. Endelig ferdig med Mariusteppet denne uka! ❤︎ Det har jeg slitt med lenge altså! Men det som har tatt lengst tid var vel angsten for å klippe i det med saks..
Så har jeg begynt på et slags sett i ribbestrikk fra Garnstudio som kalles First Impression, strikket i Drops Flora kjøpt på salg fra Strikkenett.. Ferdig med shortsen i str 1-3 mnd og holder på med en lue i rillestrikk..
Vanskelig å få fram den fiiiine blåfargen, men skal gjøre et mer hederlig forsøk når alt er ferdig! ★ Har også handlet inn litt stoffer å sy klær av men foreløbig er det strikking det går i!
En liten (stor) ting til på plass! Kommode til å putte babystæsj oppi ❤︎ Og såpass stor at den kommer til å fungere som klesoppbevaring leeeenge! Sannsynligvis helt til den blir oppbrukt 😆
Veldig greit å ha en plass å legge ting og tang etterhvert som det kommer i hus! Til nå pittelitt klær og en hel del mer tøybleier og sånne saker.. Men det blir, det blir..
Har prøvd i kveld å tenke på hva det er vi kan mangle nå og jeg tror ikke det er så himla mye.. Det jeg kommer på sånn i farten er:
✮ Babycall ✮ Sprinkelseng ✮ Dyne 80×100 cm ✮ Sengesett i 65×80 og 80×100 cm, samt laken til vogn/vugge og sprinkelseng. ✮ Brettebleier og snappi (men brettisene handler jeg neste gang jeg skal forbi Sparkjøp) ✮ Gulpekluter ✮ Litt mer klær i 50 og endel (alt) i 56.. MEN jeg skal ha meg et raid på loftet for jeg har tatt vare på det meste i smått etter poden mener jeg på.. Så kanskje jeg finner både det vi trenger og noen gamle skatter der ❤︎
Og jeg tror enda ikke jeg har kommet helt over sjokket for å være helt ærlig.. Enda det var forrige fredag det skjedde..
Bakomhistorien: Her i heimen har vi IKKE vært enig om å vite/ikke vite kjønnet på babyen i magen, jeg har veldig, veeeeldig gjerne villet vite og sambo ikke.. Sånn overhode ikke på en måte.. Og jeg har vært den som har gitt meg.. Den ordinære ultralyden var småtung for å si det sånn, når vi fikk spørsmål om vi ville vite og jeg måtte si nei, så gråt jeg innvendig..
Jeg har ikke på noen måte vært fortrolig med å ikke vite frem til fødsel, har ikke klart å se hverken spenning eller gleden med at det skal være sånn.. Det har gått sånn stort sett bra i hverdagen altså, men alikevel.. Nei.. Jeg har rett å slett vært ukomfortabel med hele greia..
Og det har jeg prøvd å forklare også.. Men vi har nok vært like sta begge to.. Og ja, jeg kunne nok “trumfet” gjennom viljen min, slått i bordet og alt det der, men jeg hadde ikke lyst til det, for jeg ga meg jo når dette temaet kom opp første gangen og når man har sagt A så bør man stå for A..
Men at jeg har vært mye lei meg pga. dette er ikke til å stikke under en stol..
Tilbake fra bakomhistorien: På jordmorkontroll mandagen samme uka så var symfysemålet like stort, og terminen er flytta 11 dager bak, i tillegg til at baby er et særs bedagelig vesen så ble jeg henvist til vekstestimering-ultralyd nå sist fredag. Noe jeg egentlig grudde meg endel til, for enda en ultralyd, uten mulighet til å få vite liksom.. Kjekt å få en smugtitt på innsiden igjen, for all del, men nå er det jo dette som plaget meg, selvom det er et ekte #firstworldproblemså er det for meg fremdeles et problem.
Men veit dere hva altså!? Et stykke ut i ultralyden, etter en rimelig lang “kamp” for legen for å få tatt hodemål og litt andre mål (igjen.. rolig baby, nektet å samarbeide så innmari mye) så spør sambo “Ser du hva det er? ” Og jeg bare.. Det spurte han jo om sist også på den ordinære ultralyden uten at noe mer skjedde.. Og legen bare “Ja, det har jeg sett både tydelig og klart” Og når han da sa at hun bare kunne fortelle hva hun hadde sett starta selvfølgelig denne stortuta å hylgrine.. Altså sånn på ekte.. 😅 Ganske flaut sånn egentlig.. Men dette ble så stort at jeg rett og slett ikke taklet det på en annen måte..
Og når hun leita seg frem til “kjønnsområdet” som hun så fint kalte det og forklarte og pekte hva hun så, ja da starta jeg iallefall å grine! Enda mer liksom!
Jeg har egentlig vært 110% sikker på at det kommer ei lita tulle hit i juli, alle tegnene på det har vært til stede, både med min form, mageform og mye annet.. Men altså..
Og jeg bare.. Whaaaat? Bakoversveis så det holdt og litt til! En skikkelig stor overraskelse var det! Ikke skuffa altså, men sjokkert? Ja! Magefølelsen min har stemt med de to andre, så å ta så feil nå trodde jeg aldri kom til å skje.. Men en lillebror altså, det blir skikkelig fint det! 💙
Og i dagene etter fredag har jeg følt en slags indre ro, jeg føler meg mye nærmere babyen i magen, den har fått en identitet og jeg er roligere og mer glad selv.. Det er rett og slett helt herlig å endelig få vite! 💙 Og nå gleder jeg meg om mulig enda mer til juli når vi får møte denne fine fyren som på sitt underfundelige vis bestemte seg for å komme til akkurat oss..
En kaffe og litt småstrikk mens man venter på at smøret og eggene skal bli romtemperert..
I dag blir det baking, styr og stell til bonusens 11 årsdag i morgen.. Sjokoladekake og pastasalat skal trylles frem i dag iallefall.. Sola skinner og humøret er foreløbig på plass!
Drops Flora fra strikkenett.no! På tilbud til 15 kr nøstet! Jeg bestillte 20 stk og da ble totalen 18 kr pr nøste inkludert porto! Fortsatt 5 kr pr nøste spart i forhold til utsalgspris! 🙂
Da var man endelig ferdig med dette “evighetsprosjektet”. Dog egentlig ikke sånn ekte evighetsgreier, for grunnen til at det har tatt sånn tid er jo fordi jeg ikke har tørt å sette saksa i det etter det var ferdig strikket..
Strikket på rundpinne og ikke frem og tilbake så da måtte både symaskin og saks til pers! Aldri prøvd noen av delene på strikketøy, i tillegg skulle det fores bak og det heller har jeg ikke prøvd..
Vil nok tro at dette er mitt største prosjekt med med stikkepinner til nå! 😄
Var forresten på vekstestimering på sykehuset på fredag (27+6) og fikk vite at mageboeren da var 1.1 kg. Så er helt gjennomsnittlig stor, -0,3% må kunne sies å være helt innafor.. I tillegg fikk jeg en vanvittig stor overraskelse mens jeg lå på benken der, men det kommer nok i et eget innlegg om litt (kanskje… )
Livet i magen: Veldig, veldig rolig baby, som ikke lar seg påvirke av verken kaffe, brus, saft, is eller noe annet.. Jeg veksler med å være småbekymra og å tenke at den bare er sånn.. Har vært veldig stille og rolig hele veien så det er nok bare sånn.. Men det blir stadig mindre og mindre plass så regner med å kjenne mer etterhvert.
Humør og hormoner (og søvn) Jeg er ikke i humør.. Punktum liksom.. Tåler lite motgang, mot”snakk” og kranglete unger.. Tårene sitter løst og jeg er lei..
Kroppen min.. Funker om jeg er flink å ta det med ro.. Men det er ikke alltid så lett.. Lite fysisk aktivitet å spore, for jeg verken orker eller klarer noe mer enn å overleve hverdagen..
Hjernen har også takket for seg, jeg er så vannvittig treig! Skjønner ikke de enkleste ting innimellom og jeg føler meg rett og slett dum!
Vekta: + 9.8 kilo til nå, fortsatt innafor! 👍🏼
Cravings? Mango, granateple, grønne epler og diverse frukt og bær er bare helt ❤︎ ❤︎ ❤︎
Shopping. Ja faktisk!! Desverre på opphørssalg, men uansett, fått i hus vognpose! Nedsatt fra 1799,- til 760,-.. Måtte nesten bare slå til da altså..
Merket er Nordic Crown og utifra hva jeg leser på nett skal det være en veldig god og varm dunpose som skal passe godt til vintrene her oppe! Virket iallefall veldig myk og god! ❤︎
Hjemmeproduksjon til babyen. Denne uka har det nesten ikke blitt noe ferdigprodusert, har sydd endel på bestilling og da strekker ikke alltid tiden til for produksjon til mageboeren her, men har kjøpt endel fine stoffer som snart går i vaskemaskinen og blir klar for å sette saksa i..
Men denne buksa har havnet i kommoden, den ble opprinnelig sydd til et bestilligs-sett, der jeg hadde misforstått fargene på buksa og valgte heller å sy en ny enn å sprette opp igjen denne, str. 56 og sauer er jo ålreite dyr de vel? 😊
