OVERRASKELSER OG EKTE BAKOVERSVEIS!!

Og jeg tror enda ikke jeg har kommet helt over sjokket for å være helt ærlig.. Enda det var forrige fredag det skjedde.. 

Bakomhistorien:
Her i heimen har vi IKKE vært enig om å vite/ikke vite kjønnet på babyen i magen, jeg har veldig, veeeeldig gjerne villet vite og sambo ikke.. Sånn overhode ikke på en måte.. Og jeg har vært den som har gitt meg.. Den ordinære ultralyden var småtung for å si det sånn, når vi fikk spørsmål om vi ville vite og jeg måtte si nei, så gråt jeg innvendig.. 

Jeg har ikke på noen måte vært fortrolig med å ikke vite frem til fødsel, har ikke klart å se hverken spenning eller gleden med at det skal være sånn.. 
Det har gått sånn stort sett bra i hverdagen altså, men alikevel.. Nei.. Jeg har rett å slett vært ukomfortabel med hele greia.. 

Og det har jeg prøvd å forklare også.. Men vi har nok vært like sta begge to.. 
Og ja, jeg kunne nok “trumfet” gjennom viljen min, slått i bordet og alt det der, men jeg hadde ikke lyst til det, for jeg ga meg jo når dette temaet kom opp første gangen og når man har sagt A så bør man stå for A.. 

Men at jeg har vært mye lei meg pga. dette er ikke til å stikke under en stol.. 

Tilbake fra bakomhistorien:
På jordmorkontroll mandagen samme uka så var symfysemålet like stort, og terminen er flytta 11 dager bak, i tillegg til at baby er et særs bedagelig vesen så ble jeg henvist til vekstestimering-ultralyd nå sist fredag. Noe jeg egentlig grudde meg endel til, for enda en ultralyd, uten mulighet til å få vite liksom.. Kjekt å få en smugtitt på innsiden igjen, for all del, men nå er det jo dette som plaget meg, selvom det er et ekte
#firstworldproblem så er det for meg fremdeles et problem. 

Men veit dere hva altså!? 
Et stykke ut i ultralyden, etter en rimelig lang “kamp” for legen for å få tatt hodemål og litt andre mål (igjen.. rolig baby, nektet å samarbeide så innmari mye) så spør sambo “Ser du hva det er? ” Og jeg bare.. Det spurte han jo om sist også på den ordinære ultralyden uten at noe mer skjedde..
Og legen bare “Ja, det har jeg sett både tydelig og klart” Og når han da sa at hun bare kunne fortelle hva hun hadde sett starta selvfølgelig denne stortuta å hylgrine.. Altså sånn på ekte.. 😅  Ganske flaut sånn egentlig.. Men dette ble så stort at jeg rett og slett ikke taklet det på en annen måte.. 

Og når hun leita seg frem til “kjønnsområdet” som hun så fint kalte det og forklarte og pekte hva hun så, ja da starta jeg iallefall å grine! Enda mer liksom! 

Jeg har egentlig vært 110% sikker på at det kommer ei lita tulle hit i juli, alle tegnene på det har vært til stede, både med min form, mageform og mye annet.. Men altså.. 

 

Og jeg bare.. Whaaaat? Bakoversveis så det holdt og litt til! En skikkelig stor overraskelse var det! Ikke skuffa altså, men sjokkert? Ja! Magefølelsen min har stemt med de to andre, så å ta så feil nå trodde jeg aldri kom til å skje.. Men en lillebror altså, det blir skikkelig fint det! 💙 

Og i dagene etter fredag har jeg følt en slags indre ro, jeg føler meg mye nærmere babyen i magen, den har fått en identitet og jeg er roligere og mer glad selv.. Det er rett og slett helt herlig å endelig få vite! 💙  
Og nå gleder jeg meg om mulig enda mer til juli når vi får møte denne fine fyren som på sitt underfundelige vis bestemte seg for å komme til akkurat oss.. 

Følg meg gjerne: 

 

4 kommentarer
    1. Gratulerer med en liten gutt i vente! Jeg dør etter å vite hvem som gjemmer seg i magen, så her er det uaktuelt å ikke finne det ut så snart det er mulig 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg