Så alldeles på ingen måte!
Jeg og Alfred`en min har på en måte bare tråkka rundt her i vår egen boble, vi har kost oss hjemme (for det meste) tatt livet litt som det faller seg og vi har hatt god tid!
Tid til å leke, lese og lære, tid til å være sammen, pusle med vårt og være oss.. Han har vært med på husarbeid, på levering og henting av unger på skolen, rett og slett bare hengt på. Han har fått sove når han var trøtt og lagt seg når det passet han – for han skal jo ikke noe spesielt dagen etter.
Nå er den perioden over og jeg må innrømme jeg sliter litt mye med akkurat den biten der. For selvom jeg nok i perioder har hatt det både tungt og vanskelig, så har jeg allikevel følt at jeg har vernet den lille mannen fra alt vondt her i verden ved å ha han hjemme, jeg føler jeg har gitt han mye mer enn han har tapt på ikke være i barnehagen – og jeg skulle så veldig gjerne ha klart å fått det til litt til.
Men i dag har Alfred vært i barnehagen, sånn på ekte – 17 måneder og 1 uke gammel. Så pitteliten men allikevel så stor.
Så dette er jeg rett og slett IKKE klar for!
Men som med mye annet her i verden så er det ikke barebare å gjøre det man føler er best, eller gjøre det som er enklest. Det er litt mer enn bare det.
Her er det økonomi som veier tyngst faktisk – og det faktum at man etter så mange år hjemme så blir man litt tullerusk i toppetasjen, så det er på tide å komme seg UT og opp igjen her i verden!
Og til akkurat den biten gleder jeg meg noe så salig enormt, og er ganske klar for!
Å få komme seg UT av huset på daglig basis, (iallfall flere dager i uka) føle seg nyttig og ha en funksjon? Jeg kan omtrent ikke beskrive med ord hvilken glede det skal bli!
Det blir selvsagt mer hektisk, mye mer logistikk og de store ungene må klare seg litt mer selv i større grad, men hallo da, det har de bare godt av!
Så da er det bare å logge seg på finn.no og dets like – i håp om å finne en jobb jeg er “meant to be” for. Har allerede funnet et par som det skal søkes på!
Wish me luck!
👍🏼