Da var de dratt.. Ungene altså.. På ferie nr 2 for sommeren, med pappaen sin og kompani… Og jeg sitter her og føler på en slags sorg.. Tror jeg…
En slags sorgsavn kanskje?
Licensed from: Sergey_Shulgin / yayimages.com
For egentlig så burde jeg kanskje være glad for å få muligheten til å slappe av, ta ting i mitt eget tempo, sove lenge, mindre husarbeid, mindre kjøring og bare mer ro de siste ukene av dette svangerskapet… Men i stedenfor er jeg bare rastløs og lei meg, tårene sitter løst og jeg har egentlig bare mest lyst å sette meg ned å storgråte..
Og jeg tror faktisk jeg kjenner på den følelsen en 2 åring har når den blir tvunget til å dele når man egentlig ikke vil dele..
Det er vel fortsatt egentlig den der sure smaken av konsekvens man må svelge, når man får søte, små meldinger fra størstemann, der han sier han savner meg litt, eller bilder av snuppa som klarer både det ene og andre.. Men jeg vet de har det bra, de får dobbelt opp av opplevelser og kjekke greier..
Så da er det vel bare å smøre på seg voksenfjeset, og ta det derifra.. Finne aktiviteter man har overskudd til å gjøre og ellers bare slappe av.. Og prøve å grave ned disse hersens gravidhormonene som heller ikke hjelper på hvordan man takler livet.. 🙄
Følg meg gjerne!
