Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Tenkte jeg skulle skrive et lite innlegg om dette nå siden året nærmer seg slutten, jula nærmer seg og 2017 kryper nærmere og nærmere..

Dette året har, for å si det MILDT, vært et år fullt av omveltninger og forandringer og jeg har lært folk å kjenne på godt og vondt..

Dette året her startet jo med den største smellen av de alle.. Jeg verken taklet mer, orket mer eller greide å kjempe mer, så jeg valgte å flytte ut fra han jeg var gift med og pappaen til ungene i begynnelsen av januar og søke om separasjon. Jeg var rett og slett ferdig… Og noen ganger er det ikke “bare” å jobbe hardt så ordner alt seg. Noen ganger går ting til helvete og litt til, og det får faktisk være greit..

Det jeg lærte i begynnelsen av 2016 om dette temaet er at mange (ikke alle altså!) liker å fråtse i at andre har det vondt.. Samlivsbrudd og at andre sine liv går i grus gir mange endelig en rett til å ha en mening, ikke bare om deg, men om mennesket du har vært gift med, vennene dine, ungene dine, dine evner som forelder og valget DU har tatt om å prøve å få det livet du selv synes du fortjener.. Og er det ikke nok dritt å ta av? Janei da finner vi på litt ekstra dritt, sånn at man ikke går tom for ting å prate om..

Og klarer du å karre deg til et snev av lykke i en ellers dårlig periode i livet ditt, janei da er det galt det også. Da prater man med feil personer, har feil intensjoner, eller bare rett å slett ER feil..

• Tar deg en fest på ei barnefri helg? FEIL! Du burde sitte hjemme å skamme deg over valget du har tatt!
• Sitter hjemme ei barnefri helg for å bare være trist eller alene for å tenke? FEIL! Du burde kommet deg ut mer for å møte folk å få litt “frisk luft!”.
   

Så kom våren, ungene og jeg hadde overlevd vinteren, det ble lysere ute, humøret kom sakte men sikkert på plass igjen sammen med sola. Lysten til å begynne å leve litt mer kom snikende… Det ble litt fjellturer, byaturer, Oslotur, vin, sang og gøy… Et normalt liv for folk flest som har regelmessig barnefri med andre ord..
Men i 2016… Neeh..
Det var for tidlig til å begynne å leve igjen, jeg burde vistnok fortsatt ligget under dyna i fosterstilling, være lei meg og lei av livet. Gud forby om jeg fortjente å ha noe som helst slags trivsel i livet mitt!

Og jeg begynte å kjenne på følelser det kjentes ut som det var lenge siden jeg har hatt, jeg kjente humøret stige, lysten til å GJØRE ting kom tilbake, jeg ble mer opplagt, blidere og mer omgjengelig..
Jeg ble rett og slett forelsket…..
Men at jeg hadde møtt noen? Bare noen måneder etter jeg flyttet ut? Fy skam altså! 

Jeg er fullstendig klar over hvordan mitt liv og mine valg må ha sett ut fra utsiden, jeg skjønner at det kan se både rått og brutalt ut både på den ene og andre måten, men de som lurte, og de som brydde seg tok seg faktisk tid til å spørre.. “Hva GJØR du på nå? Er du sikker på at dette er lurt?” Og de fikk både et svar og en forklaring på det aller meste, og da var det faktisk greit, de trengte ikke være enig, men de fikk iallefall en forståelse. Og min respekt…
Og det skulle jeg ønske flere hadde gjort..
Det hadde jo bare vært å spørre! Kom på besøk, få en kopp kaffe å ta en prat?! 

Frem mot sommeren roet det seg heldigvis, andres liv ble mer spennende en mitt og folk flyttet fokus.. Det var igrunnen litt godt! 
Det ble ferietur, opplevelser og avslapping.. 

Et rett og slett herlig liv ❤︎

Når høsten kom tok ungene og jeg et valg –  et valg om å rett å slett ta sjangsen..
Vi hadde familieråd, gode samtaler og ble enige. 
Så vi pakket sakene våre og flyttet.. Inn til de to “karanje” vi alle tre hadde blitt så glad i… 
Og det går veldig bra… Ungene trives, jeg trives og jeg vet at jeg tok det rette valget.. 
Vi har det rett og slett bra! (sikkert til noens store ergrelse 😉 ) 

Licensed from: acidgrey / yayimages.com

Livet er faktisk helt åkey, og det føles skikkelig, skikkelig bra! 

Og hva jeg har lært dette året? 

– At folk prater om deg bak din rygg sier faktisk mer om dem enn om deg, tenk at ditt liv er så mye mer interessant enn deres da? Hurra liksom! PRØV å ikke bry deg selvom det er forferdelig vanskelig der og da. Jeg har lært, det tok laaaang tid, men nå går det faktisk inn ene øret og ut det andre. 
– Ta sjansen! Grip nye muligheter med åpne armer. Plutselig finner du deg i nye situasjoner, du får nye opplevelser og kanskje det tilogmed skjer skikkelig gode og bra ting! 
– Når en dør lukkes åpnes en annen.. Veldig klisje, men også veldig sant… 
– Man blir sterkere av å faktisk måtte kjempe, man klarer faktisk det man må, og litt til.. 
– Sett pris på de gode vennene og ikke minst din nærmeste familie, de betyr faktisk mer enn man tror.. Just saying.. 

Selvom dette har vært et år med store og brutale omveltninger så tror jeg ikke jeg ville vært dette året foruten. 
Mange opplevelser både på godt og vondt, og selvom året startet med et brak så har det dratt seg veldig bra til mot slutten altså. 
Livet kan man ikke alltid styre sånn som man vil, og kanskje det egentlig er en bra ting 😉 

Sett pris på de små tingene folkens, det har iallefall jeg lært meg å gjøre.. 

Peace out..