Tenk.. 1 helt år siden du kom til verden.. Over ett helt år siden jeg satt der å lurte på hvordan i all verden dette her skulle gå, og ett år siden jeg gikk gjennom min siste fødsel.. Ever..
Det har vært et år med mye opp og ned, men vi har kost oss i permisjon og skal jaggu meg kose oss hjemme et helt år til! ❤︎ Det blir nok både utfordrende og kos, ispedd en liten bit galskap. Men takket være kontantstøtte, eplenikkersen og forhåpentligvis en liten kveldsjobb et sted så skal vi nok få dette til å gå opp! For å få mer tid sammen med deg, det er det viktigste for meg ❤︎
Så var den her da, den store dagen! Første skoledag!
Ett stykk spenna klar 3.klassing og ett stykk litt mindre spenna klar 6. klassing! Det var nok litt småtungt når klokka ringte 7 i dag tidlig.
Og tror du ikke babyen i huset måtte VEKKES for at jeg skulle kjøre dem, klokka 6 fuglen lå fortsatt langt i drømmeland når dagen her var i gang, jeg fatter ikke det er mulig en gang..
3.klassingen hadde brukt dagen på iPad og kom derfor ikke hjem med ei eneste bok, men 6.klassingen kom hjem med både bøker, lekser og ukeplan og vi hadde derfor som oppgave å få på BOKBIND på skolebøkene, jeg har.. Lat som jeg er, investert i boksokker for flere år siden så hardcoverbøkene var unnagjort på ca 47 sekunder, men softcoverbøkene har jeg allikevel måttet pakke inn i papir.. Inntil nå..
Her kommer en bildeserie for den som vil vite hvordan jeg får til å bruke boksokk på de myke skolebøkene også..
Jeg tok nemlig sidene av en treliters vindunk! Jeg klipte de til så de passa sidene på matteboka!
Perfect fit!
Så snur man seff pappen, avkommet trenger ikke gå rundt på skolen som et levende reklameskilt for apevin heller, for det vistes ganske godt gjennom boksokken.. På en måte..
Og da vettu, ble boka så rett og fin at en skulle tro det var sånn det skulle være!
Hvor hun her tar “modellfaktene” sine fra vites ikke, men å få henne til å posere er ikkeno` stress!
Mønsteret er “Peplum tunic with a twist” fra Made by Runi. Et utrolig lett og enkelt mønster med gode variasjonsmuligheter, en kan dele opp armene som jeg har gjort her for litt ekstra “schwong”, eller man kan la være.. Det finnes både i barn og voksenversjon, jeg skulle egentlig sy en mor & datterversjon, men så langt kom jeg ikke..
Bossy-stoffet er fra egen nettbutikk, og stjernene er kjøpt på opphørssalg en gang før sommeren, men de er fra Stenzo! Så de er ikke umulig å få tak i altså!
Bossy/Harlequin er bare så dødsrått, det er todelt, og passer til ALT! (og er på ei litta kampanje nå ut uka, koden “BOSSY”gir deg 20% rabatt nå på denne herligheta! Bare et lite tips der altså..)
Denne uka har jeg sydd ukens mønster hos Made by Runi – eller, ett av dem iallefall, Basic Hoodie, planlagt match til finfine søskenbilder. Oh well, søskenbildene får bli til senere, de ble ikke helt som jeg hadde tenkt.. Og ikke er jeg heeeelt fornøyd med disse heller, men denne gangen var det det beste jeg fikk til.. 🙂 Sola kan visst bli for skarp på denne kanten av landet også.
Til de to store barna satt genseren som et skudd, romslig og løs, akkurat som en herlig hettegenser skal gjøre, til lillebolla på 11 mnd ble den liiiitt tight i overarmen gett, noe som er lett å løse til neste genser, men jeg skulle gjerne sett den passe greit nå da på en måte.. Men det er det som er så utrolig fint med å sy selv, at man kan få det slik man vil og ikke minst trenger! ❤︎
Dette er et utrolig nybegynnervennlig mønster, ikke mange delene, og lett å få sammen uten å gjøre de store brølerne. Om man gjør det helt enkelt så kan du faktisk få en ny, flott genser av bare to stoffdeler + kanting! Og det vil jeg tro alle klarer å få til. Så om du er ny og vil sy hettegenser? Start med dette!
Vi trengte dette sårt, det vet både du og jeg.. Men jeg har liksom ikke helt fått det til i det siste, dette livet. Det har vært mer traktorvei enn både grusveier og asfalterte riksveier, det har gått både sakte og trått. Energien har vært helt lavmål, ordet sliten har fått en helt ny betydning og setningen “Jeg er en elendig mamma” har gått på repeat inni hodet mitt de siste månedene..
Men i går så ble plutselig dørstokkmila mye kortere enn den pleier å være, den var ikke der i det hele tatt faktisk, så da tok vi løs, jeg og du… Nå skulle vi ENDELIG få tatt den fjellturen sammen vi har snakka om så lenge, været var perfekt, temperaturen perfekt og humøret? Jaggu ikke så verst det heller..
Det skjer noe magisk når vi er sammen vi to, praten går liksom så lett, du orker å snakke med den derre “gamle morra di”, du forteller som en foss! Om skolen, kompiser, lek og hva du tenker om det meste. Og akkurat i går, akkurat den timen vi var på tur, så var det bare oss to, du.. Min aller første, og så jeg.. Og borte var alle konfliktene og alt vi krangler om, for det kan nemlig være ganske vanskelig å gå fra liten til mellom til stor, og konflikter har vi deretter.
Og det var bare så U T R O L I G deilig! Så fantastisk digg å se at du ikke bare er stor, men også kan være litt liten enda.. Og de gode samtalene våre, de har jeg savnet.. Virkelig.. Utrolig mye..
Og så nådde vi ikke bare en topp men TO! Vi fikk virkelig kjenne på mestring vi to! Og selvom Atlas ser “litt” skeptisk ut her så tror jeg nok han satte pris på en skikkelig bursdagsgfjelltur på 7 års dagen sin.. Og så trengte vi to å “bonde” litt igjen, for i slitsomhetens navn så har vi nok sklidd litt fra hverandre vi to, du.. Min første og jeg..
Hun prøvde å distrahere seg selv med litt søvn, sammen med minstemann.. Det funka ikke, fikk ikke sove, babyen sov søtt, mens tankene hennes spant rundt savnet og den indre kløen og rastløsheten hun følte.. Og den forbaska surheten da, den slapp ikke taket samma søren..
Ikke at det er noe galt i å være sur, men når man er sur uten å ville det selv, regelrett mot sin egen vilje, blir det bare irriterende, og hun ble bare mer sur av det, helt til begeret var fullt..
Hun trampet med tunge skritt ut til bilen, åpnet bagasjerommet og regelrett røska vogna ut, i et totalt grunnløst raseri og mens tårene spratt monterte hun vogna, trampet inn igjen å nappet med seg babyen, kledde på og stappet han forsiktig oppi vogna, danderte vognposen og ropte på hunden..
Ååååh, den helsikes hunden, han var bare til bry! Hun følte hun burde finne et nytt hjem til han, makan til irriterende greier var ikke mulig å oppdrive i mils omkrets! Iallefall der og da! Gud så irriterende alt var! Ikke gikk han sånn som hun ville, snuste for mye, dreit for mye, pissa for mye.. Ja han var rett og slett bare verdens verste der og da, irritasjonen og surheta hadde tatt totalt overhånd.. Lite luft i vogndekkene var det og, var det MULIG at noe mer kunne gå til helvete?
Men etter noen hundre meter, kanskje en liten kilometer, skjedde det noe. Det var som om lufta hadde fått virke litt, som om den litt etter litt hadde vasket vekk både savn, desperasjon og surhet. Hunden var plutselig ikke dum lenger, men rett og slett en vanlig hund, sinnet var ikke like stort, og savnet etter de store var brått litt annerledes, fortsatt der, men ikke like stikkende… Det var som om lufta og sola hadde sin egen slags magi, som forsiktig blåste bort hva det nå enn var som lagde den store, ekle klumpen i magen..
Med solbrillene på nesen satt hun seg ned på en stubbe, kjente sola varme litt i ansiktet og følte litt på den at livet?
Plutselig hadde det gått en hel liten evighet siden jeg var innom her sist, hele 20 dager siden sist innlegg. Nå er ikke jeg noen topp-blogger som er avhengig av å poste hver dag heldigvis, men det er nå litt koselig lell da, med de fine ordene jeg får her inne..
Men selvom jeg ikke har vært innom her så betyr det ikke at jeg bare har gjort på ingenting, dagene går i ett med en travel snart 9 mndings, livet, hus og hjem.. Og i tillegg har jeg nå startet firma! Jeg har fått godkjent Eplenikkers som mitt i Brønnøysundregisteret, jeg har betalt regninga mi for å bli registrert i enhetsregisteret, jeg har skrudd hyller som en gal og rydda i kjelleren etter beste evne.. For møtet som jeg skrev om gikk skikkelig bra! Jeg fikk støtta jeg trengte fra Hoppid – og nå er kjelleren rydda og klar for å ta i mot stoffer – herlige metervarer fra, til å begynne med, to FANTASTISKE svenske designere, nemlig Nygårda textiles og Kamillas Design!
Stoffene fra Kamillas er allerede på vei, de skal fraktes fra Sverige med en kosestopp i tollen regner jeg med, men siden jeg er skikkelig utålmodig har jeg allerede lagt ut det jeg vet er sendt.. Du finner de her om du vil..
Herlige, fantastiske farger!
Jeg GLEDER meg sånn til de kommer!
I tillegg har jeg ute en forhåndsbestillingsmulighet på stoffene fra Nygårda, kommer til å ta inn endel av dem, men støtte fra Hoppid eller ikke, jeg har ikke råd til å lagerføre alle variantene i alle farger så litt drahjelp håper jeg jo at jeg får..
Det har blitt tatt godt i mot at lille meg får forhandle fra Nygårda, for stoffene derifra er fantastisk kule og freshe..
Noen av printene, resten finner du HER… Forhåndsbestillingen varer til 1.mai – da sendes den inn og stoffene blir produsert!
Og den dagen jeg da går tom så er det tomt, så om du vil sikre deg en bit av disse herlighetene så er det ikke så innmari dumt å benytte sjangsen nå!
Og kjenner du noen som syr? Setter helt på ekte pris på en deling eller tre, for stoffene fra Nygårda får du KUN hos meg 💛🖤🧡💙
I et møte i dag, som endte med at jeg følte meg litt som kongen på hauen når jeg forlot kontoret, jeg følte litt på at kanskje dette skal gå min vei, kanskje dette er slutten på det jeg ser på som en lang rekke med yrkesmessig mannjskit.. Kanskje dette er den ekte LØSNINGEN, løsningen på stort sett alle mine problemer som har med jobb å gjøre..
For det har vært tungt, å stå utenfor.. Men nå kan jeg kanskje titulere meg selv som ekte Gründer, om da ting går som man håper.. Og jeg håper skikkelig.. skikkelig.. SKIKKELIG hardt.. For da? Da må det vel ordne seg vel?
Ha ei forrykende god helg! Med eller uten spenning og planer!
Flere timer unnagjort på badeland i påska, noe både de store ungene, samboern, jeg og Alfred virkelig liker, det er gøy å plaske i vann, hoppe fra 5 metern, stå på hodet på bunnen og å få leke med barna.. Det er noe vi gjør så ofte vi kan og har mulighet, og det er trivsels over hele fjøla. ☺️
Men det aller beste med å ta seg en tur på badeland er faktisk det at man får rett i fleisen at KROPP er jaggu meg helt TippTOPP! Det blir som en slags studie i å innse at ingen er like, i å lære at det er faktisk ingen som er perfekte og at det meste er helt tipp topp kjempeflott!
Er det noe jeg er veldig god på så er det å finne feil med meg selv, og med mammakroppen inntakt og gravidkiloene som sitter som de skulle vært limt på og et bekken som hindrer de største sprellene så får selvtilliten seg en kraftig knekk, og kanskje ikke bare en heller.. Jeg har i hele vinter følt meg skikkelig dritt, og selv om man VET at man ikke er alene så føles det veldig sånn.
Men det man ser om man tar seg en tur dit de fleste er minimalt kledd er at det er helt innafor med bolledeigmage når man har barn. Det er helt innafor å ikke være veltrent å like fit som alle på internett.. Av de hundre mammaene som var der på søndag tror jeg at jeg så EN mamma som hadde orka å trent litt, og at pappakroppen er i aller høyeste grad en ting som finnes!
Og jeg tror helt på ekte at det er sunt å få sett avogtil at folk flest ikke ser ut sånn som på instagram, at i den ekte verdenen så kommer kroppen i alle former og fasonger og det hindrer ikke noen i verken det ene eller andre.. Jeg så bare badeglede, kvalitetstid og lykkelige barn uansett hvilken form det var på mamman (og pappan).
Og det rare med det er, at av å innse at det meste er innafor normalen, så kom lysten til å komme seg ut mer også, kanskje fordi presset med å få resultater bare forsvant. At man skal ut å bevege seg fordi det er en bra ting å gjøre for kroppen sin er et mål som faktisk er bra nok!
