ER FASADEN VIKTIGST?!

Eller er barna det?

Er det å framstå som usårbar og feilfri viktigst?
Eller er barna det?

Er det å aldri være noe annet en lykkelig viktigst?
Eller er barna det?

Er det å aldri tape ansikt viktigst?
Eller er barna det?

Grunnen til denne rekka med spøsrmål stiller jeg egentlig som følge av at det er Verdensdagen for psykisk helse i dag samt at det er noe jeg har observert rundt meg og jeg stusser litt i det.. 

For noe som jeg personlig mener er viktig å lære barna våre er at følelsene våre er viktige, og at det er noe alle har, også voksne.. 
Jeg mener det er uhyre viktig at de lærer at voksne også kan være lei seg, sinte, oppgitte, glade, lykkelige og hele spekteret ellers av følelser.

Zen concept line icons with reflect on white
Licensed from: nalinratphi / yayimages.com

For om man skal opprettholde fasaden, å spare alle de vonde følelsene til etter ungene har lagt seg – hvordan skal de da lære seg å anerkjenne både følelsene sine og mine?

Jeg mener selvsagt ikke at de hardeste kranglene og uenighetene skal foregå foran barna, men jeg mener de har veldig godt av å se at selv foreldrene kan være uenige, at mamma og pappa også kan bli såret og lei seg, de har godt av å se både tårer og glede.. Og de må lære seg at også ord sårer.. 

Jeg tror (og vet) at for endel av de barna som vokser opp i hjem der fasaden er viktigst, vanskelige ting ikke skal snakkes om, og alt som har med triste, vanskelige følelser skal stues vekk, sliter når de blir voksne og plutselig må innse at jovisst faen, det ER vanskelige ting i voksenlivet, det var visst ikke så enkelt som de trodde det var og har heller ikke har fått med seg verktøyene til å takle dette.. 

Mine barn har sett meg gråte, mine barn har sett meg sint, mine barn har sett meg lykkelig og mine barn har lært at følelser er viktige, i uansett hva slags form de kommer i.. (Og jeg har sett det samme hos mine foreldre..)
De har lært at å være uenig er ok, tilogmed å krangle litt er ok, så lenge man behandler uenigheten med respekt.. Det er forskjell på å være uenig og rydde opp etterpå, og å gå bevisst inn for å såre.. 

Jeg er hellig overbevist om at om man klarer å være mer åpen om at livet ikke er så forbanna lett hele tiden, at kan man være ærlig og åpen om at livet går i bølgedaler, at det er vanskelig og av og til føles helt umulig og til og med kanskje helt svart, så er det følelser, de går opp og ned, og selv de svarteste dager går over, og neste dag står faktisk ny og ubrukt, med nye muligheter, klarer vi å lære dem det så står våre små håpefulle bedre rustet både fysisk og ikke minst psykisk til det voksenlivet som venter dem.. 

Enig eller uenig? Del gjerne dine tanker om temaet!

Følg meg gjerne! 

#mentalhelse #psykiskhelse #fasade #familie #barnaførst

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg