Det er så godt med de dagene der man virkelig klarer..
Klarer å putte babyen i vogna å GÅ i stedefor å sette ræva i sofaen for å se på Dr. Phil.. Kjenne at man faktisk har puls og klarer å nyte det fantastiske været man har her nå..

For det er ikke hver dag det ser sånn ut på sunnmøre, og det er nesten (men bare nesten) en skam å sitte inne.. (Jeg mener virkelig at det er en voksens privilegium å sitte inne selvom sola skinner ute.. Ungene derimot? Må ut!)

Det ble 4,4 km i sånn passe ruslemedvogn tempo. (10 km/t)
Etter 3 av dem så sa det *knekk* i hofta og bekkenet ville ikke være med å leke lenger, men det er FREMGANG! HURRA! Tidligere har jeg klart ca 1,8 km før bekkenet takka for seg så det er iallfall tydelig at å ta det sakte og pent, samt øke litt hver gang hjelper. Men en liten time ute i frisk luft er bare fint for sjela selvom bekkenet skrangla..

Og voffen syntes nok det var rimelig ok han også..

Men tror nok det ble for mye frisk luft – jeg har iallefall ikke vært borti makan til sovegutt nå! Vi gikk hjemmefra klokka litt over 9, hjemme 10 og han sover ENDA!!? (12:30) Vært oppe en gang for mat og rett tilbake i soveland..
Og jeg? Jeg som ENDELIG har litt tid for meg selv, begge armene ledig og kan sikker få gjort SÅÅÅ mye?
Jeg har fått oppdatert telefonen til iOS11 (mye nye, snasne funksjoner der ass!) så litt har jeg faktisk fått gjort i dag! Faktiss! Men det er egentlig gjort av seg selv.. Jeg kjenner egentlig på det stresset jeg vanligvis har når jeg ikke får gjort noe pga ikkesove baby.. Men nå?

Jeg sitter i sofaen, drikker kaffe, spiser banan og ser på Ellen DeGeneres..
Burde kanskje lagt sammen litt klær eller`no?