NÅR LIVET BLIR LITT KJIPT… (liten men tøff)

Når livet blir litt kjipt, samtidig som man føler at man skal og bør være glad, munter og blid, og man synes følelsene man har inni seg blir litt vanskelige..
Da altså, kan det komme til overflaten på mange forskjellige vis.. 

Det er ikke bare lett å bli storesøster altså.. (eller storebror) Og når man i tillegg må forholde seg til to hjem og ikke får være tilstede så mye som man ønsker, så kan det gjøre ganske vondt tror jeg.. Og hvordan skal man som liten, men stor 7 åring takle disse store, viktige følelsene? Alene? Sammen med mamma? Eller noen andre? 
Jeg vet ikke helt, men vi jobber med saken… 

Her kom lillebror til verden i “mammauka” på en fredag, og dagen etter vi kom hjem måtte de dra til pappaen sin.. Noe minstemor synes var ganske tungt.. Men takket være moderne teknologi (facetime) så har hun fått vært med på litt allikevel den første uka med baby i hus.. Og når hun i tillegg kom å var her fra torsdag til fredag så fikk trykket lette litt..

Men… 

Samtidig som jeg ser at hun forguder lillebroren sin over alt, så ser jeg også at hun synes det er ganske vanskelig.. Det er mye rappkjeft, stahet og rett og slett god gammaldags trass for tiden.. Og jeg prøver å møte henne “der hun er” men avogtil altså, så går vi begge tom for både tålmodighet og ork, men heldigvis kan vi å si unnskyld begge to! 

Men at storesøsterhjertet funker er det ingen tvil om! 

Hun er jo så god! Tar så mye ansvar hun får lov til, stiller opp og vil gjerne både holde, trille, skifte bleier og være kosestasjon.. Og det gjør meg veldig glad! For å få en ny, liten bror med 50/50 hjem (iallefall så lenge pappaen hennes har fritur) kan sette tilknytningen litt på prøve, men dette går foreløpig veldig fint! 

Med poden går det også ganske greit, ikke helt den store interessen for verken bleieskift eller trilleturer, men han kan veldig gjerne kose litt sånn innimellom.. 

Så sånn er status her i heimen etter 12 dager sammen med fineste lillebror.. Det går seg til, sakte men sikkert – litt knirkete er det og det skal det nok være også.. Og etterhvert skal jeg få knotet ned en slags fødselshistorie også, men ikke enda, den er ikke helt ferdig fordøyd. Men det kommer! 

Følg meg gjerne! 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg