Har det gått siden minstemann så dagens lys.. 1 hel uke (og 1 dag) der vi har blitt kjent med en ny skapning.

Og tiden har vi brukt godt, det går i soving, pupp, bleier og kos.. Dagene har i grunnen bare blendet seg inn i hverandre, klokka har vi ikke sett så mye på, vi har bare nytt tiden, dagene og timene.. At man skulle få oppleve dette en gang til, når man i utgangspunktet var så ferdig med å produsere småtroll, er egentlig ganske magisk..

Og når man tenker tilbake.. på sjokket over positiv test, diskusjonene vi hadde, valget som ble tatt, og ventetiden som var både vanskelig og tung.. Så virker det bare som en fjern tanke.. Som tåke langt der borte.. Og det kun på en liten uke sammen med denne fine fyren.. Det er nesten som han er litt magisk altså.. 🌟🌟🌟

I hentesettet sitt strikket av fantastiske mammaen min, oppskrift fra Klompelompe.

Selvom vi nyter dagene, så gleder jeg meg også til vi får pittelitt rutiner på ting. Fått mange fine meter med stoff i posten og jeg har så mye kreativt overskudd jeg har lyst å bruke.. Men selvsagt.. Alt til sin tid ❤️ Nå er det babyfokus først og fremst.. Så kommer vel kanskje muligheten til å få skape litt igjen sigende sånn etterhvert..