NÅR ANGSTEN GRIPER DEG MED ALT DEN HAR..

…Da er det lite fornuften har å si altså… 

Denne mageboeren har jevnt over vært en veldig rolig baby, ikke noe voldsom aktivitet noen gang, men alikevel.. Jeg har “fått svar” når jeg har trengt det.. Det har holdt med et glass brus, eller tilogmed kaldt vann.. Eventuelt en liten dytt.. 

I går kveld innså jeg at jeg faktisk ikke hadde kjent noe til han siden natta før.. Ut på biltur, kjøpe is og milkshake, hjem å drikke vann, spise mat… Ingenting funket.. Men siden jeg er en sånn type som ikke skal være til bry så tenkte jeg at om det ikke skjer noe i natt heller (bruker alltid å lage litt fest hver gang jeg har vært oppe å tisset) så skal jeg ringe i morgen tidlig..

Men når morgenen kom følte jeg fortsatt at om jeg ringte så var jeg bare til bry.. Jeg skjønner ikke hvorfor, men det er nå en gang sånn.. Forstyrre på føden liksom.. De har vel annet å gjøre på enn å sjekke hyskteriske gravide som ikke skal føde en gang.. Det var iallefall det hjernen min prøvde å fortelle meg, men panikken og angsten ville det annerledes.. Så nummeret til føden ble slått (og lagret på telefonen! Får vel bruk for det en dag!) og så fikk man grått litt på telefonen i dag også..

Og SELVSAGT skulle jeg komme inn for en sjekk, man skal ikke gå gravid hjemme og være usikker på om babyen har det bra! Det er ikke bra for babyen det heller.. Så man hoppet i bilen og kjørte den halvtimen det tar inn på sykehuset og ble lagt til CTG med en gang.. Heldigvis sa det bare pang og så kom hjertelyden, hadde hun måtte leita så tror jeg at jeg hadde gått utav mitt gode skinn (som jeg har ekstra mye av fortiden..

Men han er rolig.. Veldig rolig.. Ligger med hodet ned, ansiktet inn i morkaka og ryggen utover, så de få sparkene han faktisk serverer kjenner jeg jo ikke.. Kun når han vrir seg litt, som han da ikke har gjort det siste halvannet døgnet.. 

Håper jeg slipper denne uroen flere ganger de siste 7 ukene.. Det er ganske vondt og ubehagelig, i tillegg så synes jeg det ansvaret kun jeg har for å vite om babyen har det bra, avogtil kan bli litt for mye.. 
Men denne gangen var det heldigvis falsk alarm, som det som oftest er.. 

 

Følg meg gjerne! 

2 kommentarer
    1. Å det dær e så ækkelt. E man så redd så tenke æ at man skal ta kontakt, når ongen kommer ut hadde du ikke venta et sekund før du hadde bett om hjelp, hadde du hadd mistanke om va nokka galt. Bedre å spørre en gang for mye enn for lite…
      Å som regel så e alt i orden heldigvis…

    2. blomsterevasheksehus: Ja, men når babyen er utefor magen kan man spørre flere før man ringer legen 😛 Og man kan se babyen liksom…
      Det ansvaret som hviler på mine skuldre så lenge den er i magen min, det er jeg rett og slett ikke helt komfortabel med 😛

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg